Formål: Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke noen deltageres opplevelse av læring i løpet av seks frisklivstreninger. En sentral hensikt har vært å undersøke hvilken betydning læring har i denne typen praksisfellesskap. Prosjektet kan gi frisklivskoordinatorer/frisklivsveiledere en forståelse om ressursene som er i slike praksisfellesskap og hvilke tiltak som kan gjøres for å tilrettelegge for læring. Teori: Lave og Wengers situerte læringsteori og Wengers teori om sosial læring er prosjektets teoretiske forståelsesramme. Det er også blitt benyttet tidligere forskning på feltet som relevant litteratur. Metode: I dette prosjektet er det brukt kvalitativ tilnærming forankret i symbolsk interaksjonisme, fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteori. Et praksisfellesskap og deres seks frisklivstreninger har vært observert. Det ble også gjennomført fire semistrukturerte intervju med deltagere fra praksisfellesskapet. Oppsummerende tanker: Deltagerne i dette praksisfellesskapet er på flere måter læringsressurser for hverandre: - Deltagerne er ressurser for hverandre i forbindelse med hvordan ulike treningsøvelser skal utføres. - Det ligger viktig læring i møte mellom nyankomne deltagere og erfarne deltagere i dette praksisfellesskapet. - Deltagere som har tilegnet seg mer kunnskap gjennom praksis, kan også ta mer ansvar for treninger alene. Analysen viser at deltagerne endrer sitt syn på de andre deltagerne, når de ser det positive og motiverende med å være del av et fellesskap. Flere av deltagerne planlegger å fortsette med aktivitet etter deres reseptperiode. Analysen viser videre at opplevelsen av en meningsfull reseptperiode kan bidra til at deltagere fortsetter med egenaktivitet etter avsluttet periode. Den sosiale støtten fra frisklivskoordinatoren har en viktig betydning for deltagerne gjennom hele deres deltagelse. Frisklivstreningenes innhold og form har betydning for om ressursene i fellesskapet blir tatt i bruk.