Avhandlingen har følgende problemstilling: Hva fremmer kvalitet i utdanningen slik masterstudenter ser det? Metode: Studien er kvalitativ og består av ni retrospektive dybdeintervjuer med tidligere masterstudenter som har fullført masterstudiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, ved det som tidligere het Høgskolen i Telemark. Felles for informantene er at de fullførte studiet til normert tid. Resultater: Av studiens funn fremgår det at det er noe variasjon med hensyn til hvilke kvalitetsaspekter (i høyere utdanning) informantene har vektlagt. Det samme gjelder hvilken betydning de ulike aspektene har hatt for den enkelte. Selv om det er noen individuelle forskjeller, er det likevel flere fellestrekk i informantenes opplevelse av hva som fremmer kvalitet i utdanningen. Disse fellestrekkene presenteres i tre hovedkategorier – struktur, relasjon og utvikling. De utgjør og er presentert som studiens hovedtendenser. Struktur på og organisering av studiet har vist seg å ha stor betydning for opplevd kvalitet. Når informantene snakker om struktur, er de opptatt av god informasjon, organisering, mulighet til deltakelse, sammenhengen mellom klar struktur og egen læring og av forutsigbarhet. Struktur handler ikke bare om rammer og organisering, men også om å få klarhet i hva som er målet, hva man skal lære. Strukturen knyttes også til en formidling av tydelige krav og forventninger. Dette førte til at studentene ble mer deltakende, og til at de tok mye ansvar. Informantene beskriver følgelig et aktørperspektiv som fordrer samspill og interaksjon. En god struktur ses derfor også i sammenheng med de relasjonene som preget studiet. Når det gjelder relasjon, snakker informantene om lærere som bryr seg, det å bli sett og bli omtalt ved navn – betydningen av lærere som er interesserte i dem, og som møter studentene der de er faglig sett. Det fremheves at lærernes væremåte har klar sammenheng med informantenes motivasjon og lærelyst. Videre vektlegger informantene lærernes engasjement, tett oppfølging og tilgjengelighet som svært betydningsfullt, og de er opptatt av at dette skaper en gjensidig forpliktelse. Måten studiet er lagt opp på, og måten studentene opplevde å bli møtt på, bidro dermed til økt deltakelse og engasjement. Dette ses i sammenheng med den utviklingen informantene opplevde i løpet av studiet. Informantene mener at de utviklet seg både personlig og faglig. Når det gjelder denne utviklingen, er informantene spesielt opptatt av det positive med kontinuerlige innleveringsoppgaver og tilbakemeldinger på disse. De opplevde dette som betydningsfullt både for læring og utvikling. Tilpassede tilbakemeldinger som ble gitt underveis, var et viktig grunnlag for at informantene forsto hvor de var faglig sett, og hva som skulle til for å utvikle seg. Opplevelsen av å utvikle seg faglig, skapte også grunnlag for økt trygghet og tro på egen evne til å mestre de utfordringene studiet bød på. Når det faglige arbeidet også førte til økt bevissthet om egen væremåte og økt evne til kritisk tenkning, kan man forstå det slik at utviklingen både var av faglig og personlig karakter. De ulike elementene innenfor struktur, relasjon og utvikling kan til sammen sies å ha bidratt til en endring i informantene. Denne endringen fremkom under studiet, men fremstår også som en internalisert og integrert kunnskap de anvender i sitt faglige virke i dag. Dette viser at den opplevde kvaliteten i studiet har hatt betydning for informantenes arbeid med barn og unge.