Hvorfor bør en øke satsingen på forskning i den kommunale helse- og omsorgssektoren? For noen er svaret selvfølgelig: Det er for å utvikle kvaliteten på tjenestene og sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt – og for å styrke framtidas helse- og omsorgstjenester. Men det er ikke bare det – et økt fokus på forskning og forskningsbasert praksis kan også være stimulerende for fag- og arbeidsmiljøet og kan derfor også være med på å styrke rekrutteringen til sektoren. Mange kommuner arbeider i dag systematisk med forskning og er gode tilretteleggere for forskningsaktiviteter, men mange strever med å få det til. Målsettingen med denne håndboken er å komme med råd, både til de kommuner som er i gang, de som planlegger og de som ønsker å komme i gang med forskningsaktiviteter eller å tilrettelegge for forskning. 1. januar 2012 trådte ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Loven tydeliggjør kommunenes ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I § 8-3 står det: «Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten». Målet er å stimulere til praksisnær forskning og bidra til at tjenestene sprer og tar i bruk ny kunnskap i møte med framtidige utfordringer. Denne publikasjonen er laget som en håndbok for hvordan kommunene kan medvirke til og tilrettelegge for forskning i helse- og omsorgssektoren. Den er utarbeidet av Senter for omsorgsforskning Sør og Senter for omsorgsforskning Vest på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.