Hensikten med denne studien var å undersøke om mestring, helseplager, sykdomsforståelse og smerte-relatert frykt hos 135 langtidssykmeldte forsøkspersoner ( x 10.5 mnd. sykmeldt ved inntak), hadde betydning for tilbakegang til yrkesaktivitet etter 4 ukers rehabiliteringsopphold ved Attføringssenteret i Rauland (AiR). Forsøkspersonene svarte på ulike instrumenter fra et spørreskjema før opphold, ved hjemreise og etter 1 år. Svar fra spørreskjemaet ble koblet til demografiske opplysninger fra AiR sin pasientjournal og egenrapportert jobbstatus etter 3 måneder og etter 1 år. Forsøkspersonene rapporterte initialt mer subjektive helseplager og mindre aktiv mestringsstil enn personer fra et ??ormalmateriale??de ble sammenlignet med. Det var stor grad av komorbiditet, i gjennomsnitt rapporterte hver forsøksperson 12 helseplager. Tretthet var hyppigste plage og ble rapportert av 84 % av forsøkspersonene. Hele 68 % betraktet stress som årsak til plagene sine. Flere kvinner enn menn betraktet familieproblemer, bekymring og egen følelsesmessig tilstand som årsak til sine plager. 60 % av de langtidssykmeldte forsøkspersonene var tilbake i yrkesaktivitet etter 3 måneder. Etter 1 år hadde andelen tilbake i yrkesaktivitet økt til 70 %. Smerte-relatert frykt for arbeid, ??seudonevrologiske plager??(tretthet, depresjon, svimmelhet o.l.) og lav grad av instrumentell mestring (aktiv mestringsstil) var prediktorer for å ikke være tilbake i yrkesaktivitet etter 3 måneder, etter å ha justert for kjønn, alder og alle faktorer i modellen som var signifikante i første del av analysen. Etter 1 år var frykt for arbeid fortsatt viktigste prediktor for fravær, men også høy grad av instrumentell mestring var blitt risikofaktor. Subjektive helseplager, sykdomsforståelse sammen med alder og år på skole forklarte hele 48 % av variansen i frykt for arbeid. Skåre på subjektive helseplager endret seg statistisk signifikant fra pretest til posttest, og resultatet holdt seg etter 1 år. Det var tilsvarende endringer i sykdomsforståelse og frykt for fysisk aktivitet. Mestringsstil og frykt for arbeid endret seg imidlertid ikke fra pretest til posttest, men endret seg signifikant etter 1 år. Selv om disse endringene ikke skjedde i løpet av rehabiliteringsoppholdet kan dette likevel være forårsaket av prosesser igangsatt under oppholdet. Funnene peker på at rehabilitering bør rettes både mot subjektive helseplager og mot komplekse psykososiale forhold, spesielt de kognitive mekanismer som ligger under frykten for å vende tilbake til arbeid.