Hensikten med denne studien har vært å se på hvilke utfordringer og strategier kvinnelige og mannlige langrennstrenere møter i sin ledelse knyttet til prestasjonsutvikling av unge kvinnelige og mannlige utøvere. Det er blitt lagt vekt på å se trener-utøver relasjonen i sammenheng med utfordringer og strategier knyttet til relasjonskompetanse, målsettingsprosessen, ivaretakelse av utøvernes helhetlige livssituasjon og betydning av trenerens kjønn. For å utforske dette har jeg benyttet meg av et kvalitativt forskningsdesign. Data ble samlet inn gjennom kvalitative intervju, av fem mannlige og tre kvinnelige langrennstrenere. Alle trenerne hadde erfaring med å trene utøvere av begge kjønn. Foruten tidligere forskning som er relevant for å forstå forskningsområdet som undersøkes, baserer det teoretiske grunnlaget seg på noen komponenter i Bourdieus mikromaktteori, særlig hans teori om kjønn som maktrelasjon. Funnene i analysen viser at trenerne vektlegger å sette utøveren i sentrum. Deres strategi er å differensiere ut i fra utøverens treningsbakgrunn, nivå og livssituasjon. Datamaterialet viste at trenerne møter på flere utfordringer knyttet til relasjonsbygging med utøverne. Gjennomgående føler trenerne at de har for liten tid til å bygge opp en god relasjon med utøverne, knyttet til gjensidig tillit, trygghet og støtte. Det viste seg dessuten at de kvinnelige utøverne er mer avhengige av bekreftelser i treningsarbeidet, og søker mer informasjon enn de mannlige utøverne. Målsettingsprosessen viste seg å være en viktig strategi for å skape en forventningsavklaring mellom trener og utøver for å optimalisere prestasjonsutvikling. I målsettingsprosessen oppfattet trenerne de kvinnelige utøverne som mer defensive enn de mannlige utøverne. Når trenerne fremhever hvordan de ivaretar utøvernes helhetlige utvikling, er det to aspekter som spesielt blir vektlagt. Disse omhandlet betydninger av det sosiale miljøet og utfordringer knyttet til utøvernes pubertetsutvikling. Blant annet viste det seg at problemstillinger rundt menstruasjon var spesielt vanskelig for de mannlige trenerne å ta opp med de kvinnelige utøverne. Studien viser at relasjonsbygging er en krevende prosess og betydningen av trenerens kjønn viser seg å vanskeliggjøre relasjonsbygging mellom en kvinnelig trener og mannlig utøver. For å i fremtiden møte utøvernes individuelle behov bør man tenke helhetlig i sammensetningen av trenerteam, hvor man inkluderer trenere av begge kjønn, trenere med forskjellig alder og trenere med ulik erfaring.