Det er et kjent fenomen innen selvbestemmelsesteorien og organisasjonsutvikling/ledelse at det finnes en sammenheng mellom økt motivasjon og prestasjon og autonomistøttende lederskap (Deci m.fl. 2009). Det finnes flere studier som understøtter dette. Men hvordan er sammenhengen mellom autonomistøttende lederskap, motivasjon og prestasjon innenfor bedrifter som tilbyr tilrettelagt arbeid for psykisk utviklingshemmede? Denne oppgaven undersøker virkningen av autonomi i tilrettelagt arbeidsliv gjennom intervjuer med psykisk utviklingshemmede selv. Formålet med denne studien er å få en dypere forståelse av virkningen av autonomi i arbeidslivet for psykisk utviklingshemmede. Dette undersøkes ved å se på hvordan motivasjon, innsats og ytelse påvirkes av autonomistøttende lederskap, samt hvordan de generelt blir påvirket av autonomi i arbeidssituasjonen sin. Jeg undersøker psykisk utviklingshemmedes opplevelser og erfaringer rundt autonomistøtte på arbeidsplassen, og om dette får innvirkning på jobben de utfører. Dette forskningsprosjektet er konsentrert rundt autonomistøttende ledelse i arbeidslivet. Jeg ønsker å undersøke om de ansatte opplever å ha mulighet til å ta valg og beslutninger som angår dem selv, hvordan de opplever egen motivasjon, innsats og prestasjon med bakgrunn i grad av autonomistøtte i arbeidssituasjonen. Funnene viser tydelig at selvbestemmelse og autonomi er veldig viktig i tilrettelagt arbeidsliv. Det er tydelige forhold mellom autonomistøtte og motivasjon, innsats og ytelse. De funnene som det var størst oppslutning omkring handlet om viktigheten av å ha en arena for lytting og dialog, viktigheten av å ha en arena for å uttrykke egne behov og ønsker, viktigheten av å ha en arena for utvikling og viktigheten av å ha en arena for læring.