Denne avhandlingen/masteroppgaven har fokuset på kropp som profesjon i barnehagen, og hvordan det kommer til uttrykk i voksnes møter med barn. Jeg har en posthuman vitenskapsteoretisk inngang (og utgang). Avhandlingen er et eksperiment med tankene rundt kropp, profesjon og møter i barnehagen. Hva skjer om jeg åpner opp og visker ut mine dikotomiske skiller? Målet med avhandlingen er å synliggjøre at kropp er mye mer enn det vi kan se, og fremheve de bevegelige prosessene og tilblivelsene. Min forskerposisjon er autoetnografisk, og jeg skriver meg selv i og med avhandlingen. Jeg bruker poesi som representasjon for mitt datamateriale. Deleuze og Guattari er avhandlingens teoretiske hovedkilde, samtidig trekkes det inn teoretikere som bygger på deres tenkning. Jeg produserer åpninger og muligheter, ikke svar eller fasit, men knytter mine data, teorier og perspektiver opp mot et samfunnskritisk perspektiv. Der jeg går bort fra hva det kan være, eller er, og søker mot å åpne opp for hva det kan bli/tilbli. Som Deleuze og Guattari skrev; ….Create something new.