Norsk sammendrag: Balanseorganene ligger dypt inne i tinningbeinet på hver side og samarbeider med det øvrige balansesystemet, bl.a. øyemuskulatur. Hver gang vi forflytter oss oppstår det hodebevegelser og for vi skal se klart, er vi helt avhengig av at øynene beveger seg motsatt vei av hodebevegelsen. Refleksbuen mellom balanseorganet og øyemuskulatur sørger for dette. Ved skade eller sykdom i et av de to balanseorganene endres signaloverføringen til balansesystemet, resultatet er varierende grad av svimmelhet, synsforstyrrelser, falltendens og kvalme. Symptomer som kan være langvarige og invalidiserende. De siste årene har økt interesse innen feltet ført til at det er utviklet nye og nyttige metoder som kan bidra til bedre diagnostikk av den svimle pasienten. Testene kartlegger funksjonen i de ulike delene – tre bueganger og to otolitter – til balanseorganet; vHIT undersøker buegangene, cVEMP sacculus og oVEMP utriculus. Beinledet lyd på hodeskallen aktiverer utriculus og refleksbuen, elektroder plassert under øynene måler øyemuskelresponsen. Testen er lovende, men har vist seg noe ustabil, da den er avhengig av både testutførelse, valg av stimulus og stimulussted. Vi har gjort tre studier som har hatt som mål å bidra til bedre standardisering av metoden. I den første studien ble et kraftig stimulus benyttet på fire ulike steder: panne, ørebeinet på begge sider og i bakhodet, hos friske og syke. Vi fant at alle friske ører gav god respons, mens det syke ikke gjorde det. Valg av stimulus sted påvirker oVEMP responsen; mer spesifikt, ved stimulering på ørebeinet (samme side som stimulus blir gitt) og i bakhodet, blir en større del av balanseorganet aktivert enn ved de øvrige stedene. For øvrig, gir stimulering i bakhodet dårlige responser og bør ikke brukes som stimuleringssted. I det andre studiet undersøkte vi om et mindre kraftig stimulus satt midt på hodet, utløste responser hos friske og syke – og fant at en lav frekvens (125 Hz) gav god respons fra alle friske ører, og ingen fra den syke. Høyere frekvenser (250-500 Hz) gav dårlig respons og egnet seg ikke. Videre, utløses det bedre responser om slagretningen til stimulus (i startfasen) er vendt mot skallen. Stimulering midt på hodet med en lav frekvens og slagretning mot hodet, egner seg for screening, I tredje studiet undersøkte vi på friske om de to stimulerings stedene; midt på hodet og panne, gir stabile responser når oVEMP testen gjentas. Vi fastslo at det er minst variasjon dersom pannen brukes som stimuleringssted. Pannen anbefales som stimuleringssted.