Bakgrunn og problemstilling: Det er et stadig økende fokus på hvordan skolen kan bidra positivt til påvirkning av elevenes helse. I dette arbeidet har lærere en viktig rolle. Smart oppvekst i Re kommune er et helhetlig prosjektarbeid som omfatter alle i oppvekstsektoren. Prosjektet kan knyttes til kommunens langsiktige og systematiske arbeid for å utjevne sosiale ulikheter i helse. En visjon for Smart oppvekst er å skape robuste barn og unge som takler motgang bedre i fremtiden. Denne oppgaven er forankret i faget helsefremmende arbeid og søker kunnskap om hvilke erfaringer lærere har i bruk av Smart oppvekst og Drømmeklassemetoden i arbeidet med klassemiljøet. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har lærere i grunnskolen knyttet til Smart oppvekst og arbeidet med klassemiljøet? Metode: Studien har et kvalitativ forskningsdesign der data er produsert gjennom to fokusgruppeintervjuer, med seks deltakere totalt. Materialet er strukturert og bearbeidet ved inspirasjon fra analysemetoder som koding og kategorisering og bruk av meningsfortetning. Funn og konklusjon: Lærerne viste stort engasjement knyttet til arbeidet med Smart oppvekst. Grunnholdninger i måten man tenker på og utfører arbeidet på i skolen viste seg å være av stor betydning for klassemiljøet, skolemiljøet, foreldresamarbeid og arbeidsmiljøet. Dette kunne knyttes til fokuset på anerkjennelse og positiv psykologi i skolen. Bruk av Drømmeklassemetoden var et godt verktøy for elevmedvirkning i arbeidet med klassemiljøet. Elevenes medvirkning førte til et eierforhold og at de tok mer ansvar. Utfordringene i arbeidet med Smart oppvekst var knyttet til de ulike nivåene på lærere, ensformig lærerkurs, inkludering av foreldre og fritidsarenaer, oppstartsfasen av drømmeklassemetoden og å holde et positivt fokus hele tiden.