Bakgrunn: Alkohol er i forskningslitteraturen hovedsakelig og tradisjonelt blitt undersøkt i relasjon til sykdom og risiko, og ikke med utgangspunkt i at alkohol er betydningsfullt som en del av menneskers sosiale liv. Studier viser at alkoholkonsum legitimeres ved at det er sosialt, ikke ved at konsumet holdes innenfor grenser for lav risiko og sykdomsforekomst. Derfor er det behov for studier som undersøker alkoholkonsum som et sosialt fenomen. Både alder og sosial klasse påvirker alkoholkonsum, og de er derfor interessante å se nærmere på i kontekst av alkohol og sosial omgang. Hensikt: Denne studien forsøker å belyse hvilken betydning alkohol har i sosiale kontekster, sett fra perspektivet til et utvalg eldre tilhørende en høyere sosial klasse. Oppgaven drøfter funn i lys av klasseteori og relevans for arbeid med helsefremming og alkoholskadeforebygging. Metode: Syv semistrukturerte dybdeintervjuer med eldre over 65 år tilhørende en høyere sosial klasse ble gjennomført i Oslo- og Trøndelagsregionen. Intervjuene ble analysert ved bruk av Grounded Theory. Resultater: Alkohol kan virke som en fellesskapskatalysator: den fremmer fellesskap under ulike omstendigheter. Analysen av studien har resultert i Fellesskapsteorien, som beskriver hvordan sosiale behov, sosiale liv og behov for en utvei aktualiserer alkoholkonsum. Informantene tilpasser sine handlinger til å passe inn i normer for alkoholkonsum, som inkluderer å drikke alkohol og kamuflering av edruskap, men også måtehold og å bryte med normene ved å ikke drikke alkohol. Handlingene styres av forhold knyttet til situasjonen informantene befinner seg i, og brede forhold knyttet til informantenes tilværelse. Utfallet av handlingene er konsekvenser for identitet, stemning, etablering av uformell arena, fellesskap, sosial ekskludering, reaksjoner på rus og potensielle alkoholproblemer. Konklusjon: Ny tilværelse som følge av aldring, samt sosial klasse, kan bidra til å forklare hvordan alkohol kan virke fellesskapsfremmende i sosiale kontekster ved at den følger med informantenes interesser og tilgang til deltakelse i sosiale situasjoner. Alkohol kan være en viktig del av menneskers liv, og dermed er alkoholens betydning i sosiale kontekster relevant for helsefremming og forebygging av alkoholskader. Oppgaven bidrar med økt kunnskap på et område, og hos en målgruppe, som tradisjonelt har vært lite vektlagt i alkoholforskningen. Kunnskapen kan bidra til økt forståelse for kompleksiteten til alkoholkonsum som sosialt fenomen og hvordan denne forståelsen er relevant for helsefremming og alkoholskadeforebygging.