Bakgrunn : Aldri noen gang har så mange søkt om asyl i Norge som i 2015 . Hele 5297 av de som kom er barn og ungdom under 18 år. Denne oppgaven handler om arbeidet som gjøres med disse barna etter at de har fått innvilget asyl, og blitt bosatt i en norsk kommune. Enslige mindreårige flyktninger er en mangfoldig gruppe, men det de har til felles er at de kommer uten foreldre eller andre omsorgspersoner. De er alene. Det er barn og ungdom på flukt fra krig og terror, som er på jakt etter et tryggere liv i Norge. Tema og problemstilling: Tema for oppgaven er helsefremmende arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Problemstillingen lyder som følger: På hvilke måter arbeides det med en helsefremmende tilnærming i kommunale bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger? I tillegg er det to underspørsmål. 1: Hvordan opplever miljøpersonalet sin rolle som omsorgsperson for flyktningbarna? 2. Hvordan forbereder miljøpersonalet flyktningbarna på et selvstendig liv i det norske samfunnet? Teorigrunnlaget: Det empiriske materialet blir drøftet med utgangspunkt i forskjellige teoretiske perspektiver, hvor de mest sentrale er salutogenese, «empowerment», omsorg og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Opplevelse av sammenheng fremheves som et særlig relevant aspekt ved det salutogene perspektivet. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og data er innsamlet ved hjelp av seks individuelle intervjuer med miljøterapeuter. Utvalget består av tre barnevernspedagoger, en, spesialpedagog, en vernepleier og en sosionom. Alle ansatt som miljøterapeuter. Hovedfunn: Det empiriske materialet viser at informantene fremhever forskjellige aspekter ved sitt arbeid. Det å hjelpe flyktningbarna til å forstå omverdenen, å gi dem medbestemmelse i hverdagen, det å bygge en god relasjon, forberede flyktningbarna på et selvstendig liv og hjelpe dem til å bygge opp et nettverk, er temaer som blir presentert og drøftet i lys av teori. Informantene beskriver sin arbeidshverdag som preget av flere utfordringer, samtidig som de fremhever ungdommenes betydelige ressurser og mestringsevne. Informantene beskriver bofellesskap for enslige mindreårige som et godt tilbud, og at det arbeidet miljøpersonalet gjør er helsefremmende på den måten at de setter flyktningbarna i stand til å foreta sunne valg for seg selv og sitt eget liv. Dette er svært verdifullt for den enkelte ungdom, men også for samfunnsøkonomien.