English: In this Master Thesis, I look at how Scientific Research is communicated through Images as Visual expression. The Case in my Thesis is Forskning.no where I look at how they use Images in online communications of Research. Forskning.no is currently one of the leading websites I Norway doing communicating Research through a popular science genre. In autumn 2015 I collected Images from two different weeks, where my data includes 83 images. Of all these Images I have been doing registered of tendencies of properties in pictures, based on three semiotic types of signs; icon, index and symbol. I have further identified the use of the rhetorical appeal forms ethos, pathos and logos. The depth qualitative analysis is mainly concentrated in this task. Ten Images that constituted as the main Research article the ten days I did data collection is analyzed based on the rhetorical perspective. Through qualitative method, I have analyzed the rhetorical details in the Images. I have considered the use of Images if their origin are from research institutions or illustration photos. Furthermore, I discussed whether they appear illustrative or documentary, based on types of signs and connotations. How the Images rhetorical appeal based on how they are acting, I see in the context of the headline in Research articles. A major tendency in the Images in week 43 and 45 at Forskning.no, are their illustrative function and that the Images were anchoring from the headline. Creation of meaning in the Images was both limited and deepened on words, often only one, in the headline. These words I did find as a sign in the Image. Through my analysis, I found that the Images often do not have a distinctive feature of the unique Science communication, and hence not communicated Research through its Image. Instead, the Image do only represent the Research discussed in the text and as visually communicative conspicuous means on the website. The Images have the highest incidence of logo appeal and ethos appeal, and some pathos appeal. In the absence of using iconic and real Images from Research or Research findings, there is no act of Research communicated in the pictures. That is what the text itself does.

Norsk: I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan vitenskapelig forskning formidles via visuelle uttrykk som det bilder er. Caset i min masteroppgave er Forskning.no der jeg ser på hvordan de bruker bilder for å formidle nyere forskning via sin nettavis. Forskning.no er i dag en av landets fremste på å formidle forskning via en populærvitenskapelig sjanger som nettavis. Jeg har samlet inn bilder fra to ulike uker høsten 2015, hvor datamateriale består av 83 bilder. Via et råstudie har jeg registrert tendenser av egenskaper i bildene ute i fra de tre semiotisk tegntypene ikon, indeks og symbol, samt identifisert bruken av de retoriske appellformene ethos, pathos og logos. Den kvalitative dybdeanalysen har fått tildelt størst plass i denne oppgaven, der ti bilder som utgjorde hovedoppslaget de ti dagene jeg gjorde datainnsamling analyseres via det retoriske perspektivet. Gjennom kvalitativ metode har jeg analysert hvilken retorikk bildene består av. Jeg har vurdert bruken av bilder fra forskningsinstitusjoner eller som illustrasjonsfoto. Videre har jeg drøftet om de framstår illustrerende eller dokumentariske til saken, basert på tegntyper og konnotasjoner. Hvordan bildenes retoriske appellformer opptrer ser jeg også i sammenheng med overskriften i forskningsartiklene. En fellesnevner for majoriteten av bildene i uke 43 og 45 hos Forskning.no var deres illustrerende funksjon og at bildene var forankringen i overskriften. Meningsdannelsen i bildet ble både begrenset og fordypet på grunnlag av ett ord i overskriften som var å finne som tegn i bildene. Via min analyse fant jeg ut at bildene ofte ikke har en særegen funksjon i den unike forskningsformidlingen, og derav formidles ikke forskningen via bildene. Bildene fungerer i stedet som representasjon for forskningen som omtales, og som visuelt kommunikativt iøynefallende virkemiddel på nettsiden. Bildene har høyest forekomst av logosappell og ethosappell, og i noe grad pathosappell. Ved lite bruk av ikoniske og reelle avbildninger fra selve forskningsaktivitet eller funn, er det ikke forskning som formidles i bildene, det er det selve teksten gjør.

Mastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2016.