Denne oppgaven er utført som en del av mastergradstudiet i industriell økonomi med sidetittel siviløkonom på Høgskolen i Sørøst-Norge. Arbeidet i studien er gjennomført med hjelp fra to av Husum Gruppen sine Sport 1 butikker og har foregått i perioden fra januar til mai 2016. Bakgrunnen for oppgaven er et ønske om en dypere forståelse for fenomenene læring og kunnskap i en spesialforretning, som det en Sport 1 butikk er. Dette er viktig for å utvikle den menneskelige ressursen en bedrift besitter og fordi det er en kilde til konkurransefortrinn. Problemstillingen bygger på en oppfatning av at det eksisterer lite eksplisitt kunnskap i form av strukturerte dokumenter i denne typen virksomheter, noe oppgaven også konkluderer med. Ønsket har vært å forstå hvordan læring foregår og kunnskap overføres i en organisasjon med mye taus kunnskap. For så å kunne danne seg en mening om hvordan dette kan forbedres. For å få til dette er hovedbidragene av det teoretiske rammeverket bygd opp av et utvalg teorier om individuell læring, samt teorier fra det sosiokulturelle læringsperspektivet. Av individuelle læringsteorier benyttes Kolb (1984) sin læringssirkel og Dreyfus og Dreyfus (1980; 1986) sin kontekstavhengige læringsteori. Bidragene fra sosiokulturell læringsteori kommer fra Nonaka (1994), Crossan et al. (1999), Senge (2006) og Wenger (2004). Forskningsprosjektet er gjennomført som en kvalitativ singel casestudie av Sport 1 Lillehammer og Sport 1 Sjusjøen. Det empiriske grunnlaget består av 7 dybdeintervjuer med informanter i ulike stillinger og ansvarsområder. Resultatet viser at kunnskap hovedsakelig tilegnes gjennom praksis og ved erfaring gjennom en salgssituasjon. Mens grunnlaget for kunnskap bygges gjennom implisitt læring fordi de er interessert i det arbeidet de utfører. Kunnskapen deles gjennom en sosialiseringsprosess hvor den blir gitt muntlig fra en ansatt til en annen. Videre viser studien at organisatoriske forhold og tilrettelegging står i veien for å utvikle kunnskap og læring på organisasjonsnivå. Denne masteravhandlingen omhandler ledelsens betydning i implementeringsprosessen for at den skal bli suksessfull. Formålet med studiet er å se om vi finner relasjoner som viser seg å være viktig i en prosess med å få strategien implementert i organisasjonen. På bakgrunn av dette valgte vi å utforme følgende forskningsspørsmål: Hvilken betydning har ledelsen for suksessfull implementering av strategi? Vi har valgt litteratur som vi anser som relevant for besvarelsen og som kan gi oss et godt grunnlag for innsamling av data. Teorien vi har valgt å fokusere på i denne avhandlingen er ledelsesteori og annen teori som omhandler strategi og implementering. For å besvare vårt forskningsspørsmål har vi valgt å benytte oss av kvalitativ forskningsmetode, ved dybdeintervjuer. Casedesignet vi har valgt å benytte i denne studien er multiple case holistic, da studiet oppfyller de krav dette caset stiller ved at vi har en analyseenhet, implementering av strategi, som vi skal undersøke i flere case, organisasjoner. Vi valgte veletablerte organisasjoner i det norske næringslivet, der vi intervjuet deres toppledere. Våre funn beskriver hvordan en ledelse burde håndtere implementering av en ny strategi for at den skal bli suksessfull, som samsvarer med eksisterende teori. Funnene indikerer hva ledelsen konkret bør gjøre i en implementeringsprosess slik at det blir suksessfullt ved at strategien blir gjennomført.