I de kommende årene vil eldre utgjøre en større del av befolkningen i de fleste norske kommuner, samtidig vil antall yngre tjenestemottakere øke. Velferdsteknologi er et satsningsområde for å møte de utfordringene. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å belyse ergoterapeutens kompetanse på dette område og hvorfor denne kompetansen passer godt inn i arbeid med velferdsteknologi. Metode: Kvalitativ metode er benyttet. Datainnsamlingen ble gjort gjennom individuelle intervjuer med tre ergoterapeuter med erfaringer fra arbeid med velferdsteknologi i kommuner. I tillegg ble gjort et litteratursøk for finne tidligere forskning. Resultat: Ut ifra de resultatene fra de individuelle intervjuene ble det identifisert seks interesant emner som ble tatt opp i diskusjonen og knyttet opp mot teori på temaet. Det var velferdsteknologi er ikke noe nytt, ergoterapeutens kompetanse, ergoterapeutens rolle, ergoterapeutens erfaringer fra prosjektene og velferdsteknologi, opplæring og brukermedvirkning. Konklusjon: Velferdsteknologi er ikke noe nytt for ergoterapeuter. Kompetansen ergoterapeuter har i forhold til kartlegging, brukermedvirkning, tverrfagelig arbeid og kunnskap om hjelpemidler og alt det innebærer blir tatt i bruk av kommuner.