Sammendrag Temaet for denne oppgaven er barnehagerommet og hvordan rom, material og makt skaper vilkår for barns deltakelse. Jeg ønsket å belyse problemstillingen: «Hvordan skaper barnehagerommet vilkår for barns deltakelse og meningsskaping?». Målet med studien var å få mer kunnskap om hvordan rom og innredning kan påvirke barns hverdag, samt skape innsikt i de mulighetene en pedagogisk refleksjon over material og organisering kan gi. Oppgaven har et sosiokulturelt perspektiv på læring som teorigrunnlag. Her vektlegges betydningen av det sosiale, det situerte og medierende i forhold til mennesker og miljø. Det sosiokulturelle perspektivet hevder at en forutsetning for læring er aktiv deltakelse i meningsskapende situasjoner. Hvordan vi innreder og organiserer barnehagerommet får dermed betydning for de læringsmuligheter som skapes. De voksnes valg kan også representere disiplinerende makt eller definisjonsmakt. Rom og mulighetene som finnes i rommet kan dermed fremme, men også legge begrensninger på en pedagogisk praksis. I studien er det brukt et kvalitativt forskningsdesign med utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv. Ved å intervjue fire barnehagelærere søkte jeg etter deres opplevelser og erfaringer med fenomenet jeg ønsket å studere. Studiens deltaker har alle jobbet med en pedagogiske bevissthet rundt rom og innredning. Resultatene fra studien består av funn i praksisfeltet knyttet opp til relevant teori. Det er først og fremst Lave og Wengers teori om situert læring og legitim perifer deltakelse, sammen med Nordin-Hultman argument for en pedagogiske bevissthet i rom og material som støtter opp om oppgaves resultat. Funn i studie viser noen sammenhenger mellom barns læreprosesser og de mulighetene barn har til å delta i barnehagerommet. Oppgaven beskriver dermed et potensial for kvalitetsheving i barnehagen.

Master's thesis in Special education