Gardermobanen omtales som en suksess og er en av de jernbanestrekningene i Norge der det kjøres flest tog i døgnet. Banen, som er en dobbeltsporet høyhastighets jernbane, har høy oppetid, punktlighet og kvalitet sammenlignet med andre nyere dobbeltsporstrekninger i landet. Jeg ønsket å studere om denne suksessen kunne begrunnes med valg som ble gjort før bygging kombinert med valg som har blitt gjort i drifts- og vedlikeholdsfasen. Levetidskostnader (life cycle cost LCC) er en betegnelse på alle kostnader som påløper for et system eller anlegg på forskjellige tidspunkter gjennom hele livsløpet. En LCC-analyse kan være et hjelpemiddel når ulike alternativer skal vurderes i forhold til total kostnad i hele levetiden. For en jernbanestrekning kan dette inkludere investeringskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader, kostnader for fornyelse, demontering og avhending, samt risikokostnader. I oppgaven har jeg studert utvalgte elementer i en slik analyse, og gjennomført en beregning av LCC på Gardermobanen. Jeg har avgrenset oppgaven til noen av elementene i en total LCC-analyse. Dette ble gjort fordi jeg ønsket å studere overbygningen spesielt. Samtidig ville det vært svært omfattende å finne reelle kostnadstall for alle elementer. Jeg har derfor inkludert livsfasene bygging og vedlikehold, valgt komponentene skinne, sville, befestigelse og ballast i infrastrukturens overbygning, samt inkludert forsinkelseskonsekvenser for passasjerer. I tillegg har jeg kun tatt for meg den delen banen som er på fri linje, altså ikke stasjoner, bruer, tunneler eller annen infrastruktur knyttet til spor. For en analyseperiode på 60 år viser resultatene fra analysen at vedlikeholdskostnadene utgjør 64 % av de totale levetidskostnadene. Byggekostnadene utgjør nesten 35 % mens kostnadene knyttet til forsinkelser for passasjerene bare utgjør drøyt 1 %. De to største kostnadsdriverne innenfor vedlikehold er ballastrensing og korrektivt vedlikehold i form av feilsøking og reparasjoner i sporet. Innenfor byggingen er det kostnadene knyttet til selve anleggsarbeidet som er kostdriveren. Komponentene utgjør bare omtrent 1/3 av byggekostnadene. Oppgaven viser eksempler på at valg av andre inngående komponenter eller alternative byggemåter for overbygningen, får konsekvenser for vedlikeholdet og derfor har stor påvirkning på total levetidskostnad. Selv om avgrensningene som er gjort i oppgaven medfører at analysen ikke viser den hele og fulle sannhet, gir resultatene likevel gir gode indikasjoner på at investeringskostnader for en jernbaneinfrastruktur ikke bør være utslagsgivende alene ved valg mellom alternativer.