I studien presenteres en undersøkelse av fenomenene motivasjon, lekser og omvendt undervisning. Målet med studien er å belyse elevenes opplevelse av motivasjon til å gjøre lekser, framstilt som omvendt undervisning, i naturfag. Lekser er et fenomen som stadig tas opp i klasserom, i hjemmet, i media og på politisk plan. Diskusjonen om lekser har også vært debattert i klasserommet ved aktuell skole. Jeg har sammen med tidligere elever hatt positiv erfaring med nettbasert undervisning i naturfag, noe som resulterte i at flere elever gjorde lekser. Dette vekket nysgjerrigheten min omkring det digitale perspektivets betydning for elevenes motivasjon, noe som resulterte i problemstillingen: Hvordan opplever elever på 9. trinn motivasjon til lekser i naturfag når de blir gitt som omvendt undervisning? I følge forskning synes norske elever å miste motivasjonen til lekser med økende alder i grunnskolen. Dagens ungdom lever i en digital hverdag som er i rask utvikling, og studier viser at den norske skolen utfordres til å følge med i denne utviklingen. Skolen må ta i bruk ny teknologi for å skape lærelyst, og meningsfull undervisning for elevene. En relativt ny undervisningsmetode som gir rom for dette, er omvendt undervisning. Ved å benytte denne metoden snur man om på undervisningen. Teorien blir presentert for elevene som videosnutter eller som nettbaserte kurs som elevene skal gjøre hjemme. Det tradisjonelle hjemmearbeidet, og de praktiske oppgavene, flyttes til skolen. Undersøkelser gjort på ungdomskolenivå viser at elevene oppfatter alt arbeid som gjøres utenom skoletid som lekser. Ved omvendt undervisning inngår hjemmearbeid som en del av metoden, og det forventes at elevene stiller forberedte til undervisningen på skolen. Ungdomsskoleelever vil kalle denne delen av undervisningsmetoden for lekser. Det er forskning som både taler for og mot omvendt undervisning. Forskning viser til positive funn der undervisningsmetoden åpner opp for varierte læringsaktiviteter i klasserommet, økt motivasjon blant elevene, bedre relasjoner og tettere oppfølging av hver enkelt elev. Samtidig viser andre studier at det er de samme elevene som gjør lekser uavhengig av undervisningsmetode, samt at det stilles store krav til lærerens II pedagogiske og teknologiske kompetanse, og til elevenes selvdisiplin når de jobber nettbasert. Forskning viser at elevene synes å ha lavere digital kompetanse enn man skulle forvente med tanke på tiden de er vokst opp i. I studien har jeg hatt fokus på motivasjon som en kognitiv prosess som styres av individets aktive deltakelse, personlige faktorer og miljøet rundt. Dette har jeg belyst gjennom den sosialkognitive tilnærmingen til Bandura. Jeg har også beskrevet teorier omkring omvendt undervisning som metode, og om digital kompetanse til elever og lærer. Studien er kvalitativ med en fenomenologisk tilnærming, og jeg har blant 49 elever på 9. trinn gjort en instrumentell kollektiv kasusstudie. Empirien ble innhentet via spørreundersøkelse og intervju, med fokus på elevenes opplevelser av motivasjon til lekser knyttet opp mot omvendt undervisning. Dataene ble analysert i tråd med fenomenologisk fortolkningsperspektiv. Funnene ble sett i lys av tidligere forskning på feltet, teori om omvendt undervisning, digital kompetanse og Banduras sosialkognitive tilnærming. Resultatene i denne studien viser at elevene på 9. trinn var positive til omvendt undervisning. Elevene mente selv de opplevde økt motivasjon til å gjøre lekser når leksene var nettbaserte, og de stilte seg positive til bruk av teknologi i undervisningen. Studien viser også at elevene trengte tid til å venne seg til metoden. I studien kom det fram at elevene hadde liten innsikt i begrepet digital kompetanse, og i hva som kreves av læreren for å lykkes med omvendt undervisning. Elevene viste forståelse for at de måtte gjøre leksene i forkant av undervisningen for å ha utbytte av undervisningen i klasserommet. Samtidig viste studien at elevene i stor grad gjør lekser for å unngå å få anmerkninger. Funn fra studien kan gi kunnskap til andre lærere som ønsker å være innovative og benytte omvendt undervisning. Samtidig kan funnene oppmuntre lærere til å benytte teknologi i undervisningen, og møte elevene på deres digitale arena.