Bakgrunn: Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem globalt, men også nasjonalt. Som sykepleiere vil vi kunne møte på pasienter som har infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Hva er vårt ansvar i møte med denne pasientgruppen, og har vi nok kunnskaper til å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie? Metode: Dette er en litteraturstudie hvor vi har anvendt pensumlitteratur, forskningsartikler og annen relevant litteratur for å drøfte oss frem til svar på en problemstilling. Resultater: Vår rolle som sykepleiere innenfor dette feltet er ikke tydelig definert. Vi har forebyggende, pleiende og helsefremmende funksjoner, uten at det er nøye beskrevet hva vi skal gjøre, det finnes dog mange retningslinjer, veiledere og prosedyrer på tiltak. Det er i forskning gjort funn på at sykepleiere med lite kunnskap om antibiotikaresistens føler seg mye mer utrygg i møte med denne pasientgruppen. I tillegg er det også gjort funn på at pasienter som får infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier føler de får lite informasjon og dårlig behandling av helsevesenet. Vi har drøftet begrepet «opplevelse av sammenheng» og sett på om kunnskapsøkning vil kunne ha en positiv innvirkning på faglig trygghet og praktisk håndtering. Konklusjon: Vi har ikke funnet forskning som sier at kunnskapsøkning gir den ønskede effekten vi er ute etter, men mangel på kunnskap kan være en årsak på den faglige utryggheten, og den dårlige pasientbehandlingen pasientene selv har rapportert inn. Ergo kan det være grunnlag for å se at systematisk kunnskapsøkning vil ha en positiv innvirkning.

Bacheloroppgave sykepleie, 2016