Tvang er et omstridt tema og det medfører ofte etiske dilemmaer for sykepleiere. Det er mulig å redusere bruk av tvang ved at sykepleiere innehar gode kommunikasjonsferdigheter, til enhver tid setter pasienten og pleien i sentrum, er klar over hva lovverket tilsier rundt bruk av tvang, ikke overkjøre pasienten eller bruk av sterk paternalisme, men at pasienten får et tilbud som preges av fagkompetansen til sykepleiere. Sykepleiere må være klar over Empowerment og autonomibegrepet i deres yrkesutøvelse og ha gode holdninger i møte med utagerende pasienter. Tvang kan være nødvendig i visse tilfeller, men det handler om hvordan man utøver det overfor pasienten. Tvang skal ikke utøves som makt overfor pasienter, men for å hindre skade på pasienten selv eller andre når pasienten ikke er i stand til å se det beste for selv seg. Denne bacheloroppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan kan vi som sykepleiere bidra til å forsøke å unngå bruk av tvang overfor pasienter med psykiske lidelser som har tvangsvedtak?». I denne oppgaven anvendes litteraturstudie som metodisk tilnærming. Det vil si at vi innheter pensum- og forskningslitteratur rundt temaet som allerede eksisterer. Denne metodiske tilnærmingen er på forhånd bestemt av Høgskolen i Hedmark og deres retningslinjer for oppgaveskriving preger denne oppgaven. Denne oppgaven er et sekundærstudie. I teoridelen presenteres sykepleieteoretiker, lovverk og retningslinjer samt annen teori vi mener er av betydning for problemstillingen. Videre kommer drøfting der vi anvender teori og forskning for å forsøke å besvare den definerte problemstillingen. Deretter kommer konklusjon og alternativ tilnærming.

Bacheloroppgave sykepleie, 2016