Resultatene fra denne undersøkelsen så langt indikerer at lusepåslaget på vill sjøørret økte gradvis utover i fjordsystemet, der fisk fanget på Bolsøya, Malmefjord og Vatnefjord var mest utsatt. Det er sannsynligvis flere årsaker til dette, men nærhet til og tetthet av oppdrettsanlegg, samt lakseluspåslag på oppdrettsfisk og saltholdighet, kan forklare variasjonen i lusepåslag. Simulerte strømningsmodeller fra oppdrettsanlegg i Romsdalsfjorden indikerer akkumulering av lus i vannmassene utover i fjordsystemet. Sjøørretbestandene i de ytre delene av Romsdalsfjorden ser derfor ut til å være mest sårbare. Det vil være svært hensiktsmessig å inkludere strømningsmodeller i videreføringen av prosjektet i kombinasjon med lusedata og biomassetall fra oppdrettslokaliteter. Sammenstillingen av disse dataene vil kunne gi viktig informasjon med hensyn til hvilke områder som er sterkt eksponert for lakselus gjennom sesongen. Denne undersøkelsen tar ikke hensyn til vandring av fisk fra enkeltlokaliteter, noe som gjør at man må forutsette at fisk fanget på enkeltlokaliteter er mer eller mindre stasjonære. Merkestudier gjort på blant annet sjøørret viser at enkeltindivid kan vandre langt, eksempelvis fra et ”lusefattig” område til et ”luseintensivt” område. Graden av prematur tilbakevandring til ferskvann (elver/bekker) er heller ikke undersøkt, men det er tidligere vist at sjøørret (spesielt årssmolt) vandrer tilbake til ferskvann for ”naturlig avlusing” ved høye påslag. Analyser med hensyn til fangstmetode indikerer at ruser fanger over et bredere størrelsesintervall enn garn med bestemte maskevidder. Resultatene fra miljøprosjektet og den nasjonale lakselusovervåkingen viser at ruser gjennomgående fanger mer fisk under 100 gram samt at det er en høyere andel fisk over 600 gram i fangstene enn hva som er tilfelle i garnfangstene. Statistiske tester utført på rusefanget og garnfanget sjøørret viser også signifikante forskjeller med hensyn til lusenivå på innfanget fisk med disse to metodene. Ved parallelt fiske har rusefanget fisk et høyere påslag enn hva som er observert i garnfangstene. Det kan imidlertid se ut til at forskjellene er større i perioder med mye lus på fisken enn når påslaget er lite eller moderat. Uansett tyder dette på at det mest sannsynlig vil være et underestimat i lusetellinger på garnfanget fisk. Antall sjøørret fanget var gjennomgående lavere for ruser enn garn i perioden juni - august. Årsaken til dette er sannsynligvis at rusa fisker i et begrenset geografisk område i motsetning til garn som potensielt kan dekke et større areal. Spesielt i perioder med lite fisk i systemet (august – oktober) synes garn å gi større fangstutbytte enn ruser. Praktisering av fisket og erfaringer med utstyret som brukes er også viktig for å oppnå et godt fangstresultat. Denne rapporten er å betrakte som en fremdriftsrapport. For å få langsiktighet og å se trender gjennom statistisk modellering viser tidligere erfaringer med slike overvåkningsprosjekt at prosjektperioden må strekke seg over flere år. Med midler fra Møre og Romsdal fylkeskommune (Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond, MMV), NINA og næringen vil vi derfor videreføre undersøkelsen i 2012.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.