Velferdsteknologi anses å være en sentral virkemiddel for å møte fremtidige omsorgsutfordringer i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det hevdes at teknologi har et stor ubenyttet potensial som kan bidra til å øke effektivitet og kvalitet i omsorgstjenestene. Dette ved å styrke tjenestebrukenes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og leve trygt og selvstendig i eget hjem og samtidig understøtte helsepersonell i daglig virke. Ved å delegere enkelte oppgaver til teknologiske løsninger vil det føre til effektivitet, helsepersonell vil oppleve mindre stress og bruke den frigjorte tiden på andre oppgaver og dermed forbedre kvaliteten på omsorgstjenestene. For å oppnå slike fordeler, er det satt et nasjonalt mål om at velferdsteknologi skal implementeres og blir en integrert del i omsorgstjenestene i 2020. Denne oppgaven har til hensikt å undersøke/følge velferdsteknologi fra ide til praksis. Hvordan beskriver de offentlige myndighetene velferdsteknologi og hvilke mål og visjoner blir tilknyttet denne satsingen? Hvilke teknologier inkluderes under begrepet velferdsteknologi? Videre undersøker jeg hvordan innføringsprosessen foregår i praksis, ved å se nærmere på innføringen av en konkret teknologi for hjemmemedisinering i en spesifikk kommune. Jeg har brukt begrepene script og domestisering fra fagfeltet teknologi- og vitenskap (STS) som analyseverktøy for å forstå forholdet/samspillet mellom teknologi og mennesker, og hvordan teknologi utvikles og tas i bruk. Det empiriske datamateriale består av offentlige dokumenter og intervjuer med fem personer med ulike stillinger i den kommunen jeg utførte datainnsamlingen i. Denne oppgaven viser at visjonen om velferdsteknologi kan knyttes til stor optimisme ovenfor teknologiens potensial for å bidra til endringer i pleie og omsorgtjenestene. Det empiriske datamateriale viser at både tekniske og sosiale forhold som spiller seg inn og bør tas i betraktning for å oppnå et vellykket implementering/domestisering. Resultatene viser også at ved implementering av velferdsteknologi har både teknologi og brukere fått nytt ansvar og nye roller. Implementeringsprosess som jeg undersøkte førte til re-organisering og utvikling av nye tjenester, forhandling om ansvarfordeling mellom tjenesteutøvere, tjenestebrukere og pårørende og den førte til endringer av ansattes og brukernes daglige rutiner.