Dagens samfunn er preget av en rask digital utvikling, noe som åpner for nye måter å organisere undervisningen på. Stadig flere lærere velger å ta i bruk den mer moderne undervisningsmetoden, omvendt undervisning. Omvendt undervisning går ut på at man snur om på den tradisjonelle organiseringen, ved at den teoretiske gjennomgangen flyttes hjem til elevene ved hjelp av video, mens hjemmearbeidet og den praktiske læringen flyttes til skolen. På denne måten kan læring skje uavhengig av tid og sted, samtidig som det blir frigitt tid i klasserommet til varierte læringsaktiviteter med tett oppfølging og veiledning fra læreren. I denne masteravhandlingen har jeg studert følgende problemstilling: Hvordan opplever lærer og elever bruk av omvendt undervisning i norskfaget, ut fra et digitalt perspektiv? For å besvare den overordnede problemstillingen, ble det stilt følgene forskningsspørsmål: Hvordan organiseres omvendt undervisning i norskfaget? Hvilke muligheter og utfordringer åpner teknologien for ved bruk av omvendt undervisning? Hvilke krav stiller omvendt undervisning til lærerens og elevenes digitale kompetanse? Gjennom en kvalitativ tilnærming, med basis i fenomenologi og hermeneutikk, ble en casestudie gjennomført. Empirien i studien ble hentet gjennom et enkelt intervju med en lærer, og et fokusgruppeintervju med fem elever i en studieforberedende Vg3 klasse. I tillegg ble det gjennomført en dokumentanalyse av undervisningsopplegget og undervisningsvideoene som ble brukt i den aktuelle perioden. Analysen ble gjennomført i tråd med fenomenologisk-hermeneutiske fortolkningsperspektiv, hvor meningsdanning står sentralt. Resultatene i denne studien viser en positiv holdning til omvendt undervisning i norskfaget. Funn viser at teknologien åpnet for nye muligheter for læring, noe som bidro til blant annet bedre forståelse og økt motivasjon i faget. Informantene opplevde også at teknologibruken åpnet for en bedre tilpasset opplæring, hvor elevene kunne styre selv når og hvor de ville lære. Det ble også mulig å tilpasse intensiteten i undervisningen og enklere å repetere fagstoffet. Både læreren og elevene opplevde bedre tid til å arbeide i III dybden på skolen, med praktiske og varierte aktiviteter og med mulighet for tettere oppfølging og veiledning. Dette var særlig positivt i arbeidet med å utvikle elevenes skriveferdigheter. Resultatene viser også noen utfordringer ved metoden. Blant annet opplevde læreren det som tid- og arbeidskrevende å lage undervisningsvideoene. Elevene opplevde det som utfordrende med lange undervisningsvideoer, noe som førte til lavere konsentrasjon og utenomfaglig PC-bruk. Likevel framhevet elevene at de foretrakk å bruke teknologi for læring, slik omvendt undervisning gjør. Læreren opplevde det også som nødvendig med jevnlig vurdering og refleksjon, slik at metoden ble tilpasset formål og elevgruppe. Metoden stilte dermed krav til hennes faglige-, pedagogiske- og digitale kompetanse, for ta i bruk teknologien på en formålstjenlig måte.