Denne oppgaven spør om den sosiale kapitalen blant en kommunes innbyggere påvirker den kommunale styringsprestasjonen. Oppgaven konseptualiserer sosial kapital som sosiale nettverk, tillit og normer. Styringsprestasjoner forstås som effektiviteten i den kommunale velferdsproduksjonen. Siden det er knyttet utfordringer til operasjonaliseringen av begge konsepter, benyttes multippel operasjonalisme. Til sammen er det gjennomført seks analyser. To av analysene gir en svak støtte til Robert Putnams sosial kapital-teorier. Det er tegn på at frivillig arbeid og lokalvalgdeltakelse påvirker styringsprestasjonen positivt, altså at sosiale nettverk og demokratisk deltakelse er positivt for den kommunale velferdsproduksjonen. Som antatt er kommunale inntekter den viktigste forklaringsfaktoren for styringsprestasjonen. Hovedbildet er likevel at sosial kapital har liten eller ingen effekt på styringsprestasjonen i de norske kommunene. Det betyr ikke nødvendigvis at sosial kapital er uviktig. I diskusjonen foreslår jeg at betydningen av sosial kapital er høyst kontekstavhengig. Driften av norske kommuner er sannsynligvis relativt standardisert, og det opereres under et strengt statlig regelverk. Samtidig er det generelle sosial kapital-nivået høyt blant den norske befolkningen sammenlignet med andre land. I en slik kontekst kan det tenkes at sosial kapital har uttømt sin rolle når den ses i sammenheng med den kommunale styringsprestasjonen.