Dette forskningsprosjektet er en kvalitativ undersøkelse som baserer seg på den subjektive opplevelsen av fenomenet rehabilitering i en sonings – og fengselskontekst, hos et ikke-klinisk utvalg. Utvalget består av seks informanter i alderen 29 til 47 år, hvor fem av informantene er menn. Undersøkelsen er gjennomført med en fenomenologisk fremgangsmåte. Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å utvikle innsikt i tidligere innsattes opplevelse av det som per definisjon er en rehabiliteringsprosess. Hovedformålet er å undersøke om rehabiliteringsprosessen som allerede skal begynne under soningen, oppleves som en lærende prosess og et inkluderende samfunnstiltak, eller som en ekskluderende, straffende og avskrekkende prosess. Det er et mulig grunnlag for innsikt som forfektes og frembringes, ikke fakta eller prediksjoner, noe som heller ikke er forskningsprosjektets formål. Forskningsprosjektet presenterer studiets funn om følgende aspekter ved og ledd i rehabiliterings-prosessen: Fra selve handlingen da lovbruddet forekom og årsaken til soning, tanker og følelser under soningen, opplevelsen av å vende tilbake til samfunnet og tanker om tilværelsen i dag og tiden fremover. De nevnte aspekter belyses gjennom tre forskningstematiske kategorier: Tiden før soning, tiden under soning og tiden etter soning.

Masteroppgave i pedagogikk – Universitetet i Agder 2014