Bakgrunnen for temaet i masteroppgaven ble bestemt ut fra hvilken problemstilling som først ble utarbeidet. Denne problemstillingen var: “Hvor stort er kompetansegapet fra nyutdannet sivilingeniør til fungerende prosjektleder?”. I samarbeid med veileder ble handlingskompetanse utpekt som relevant i en slik sammenheng, og litteratur på dette området ble innhentet. Den teoretiske forankringen til masteroppgaven baserer seg på Pär Nygrens definisjon av begrepet handlingskompetanse. Etter at litteraturstudiet var utført, ble problemstillingen bearbeidet på bakgrunn av teorien som nå var gitt. Dette resulterte i tre konkrete forskerspørsmål: 1. Hvilke allmenne, potensielle yrkesrelevante handlingskompetanser besitter en nyutdannet sivilingeniør innenfor Industriell økonomi og teknologiledelse? 2. Hvilke kontekstspesifikke, realiserte yrkesrelevante handlingskompetanser må en prosjektleder inneha for å kunne oppnå sentrale mål og mestre sentrale oppgaver i Veidekke Entreprenør? 3. Vil en nyutdannet sivilingeniør kunne transformere sine allmenne, potensielle yrkesrelevante handlingskompetanser til kontekstspesifikke, realiserte yrkesrelevante handlingskompetanser når han tiltrer en prosjektlederstilling i Veidekke Entreprenør? For å besvare forskerspørsmålene, ble en kvalitativ tilnærming til oppgaven valgt. Ved å bruke en kvalitativ metode, ville man få størst mulig innsikt i hva hver enkelt nøkkelperson i Veidekke Entreprenør mente var viktig i en prosjektlederstilling og hva som skal til for å være en prosjektleder. En intervjuguide ble utarbeidet i forkant av intervjuene, og det var totalt fem personer som ble intervjuet. I tillegg ble det utført en dokumentanalyse av studieplanene på studieprogrammene Byggdesign og Industriell økonomi og teknologiledelse, samt av Meld. St. 28 (2011-2012) for å avklare at det virkelig var et kompetansegap fra nyutdannet sivilingeniør til fungerende prosjektleder. Den innhentede informasjonen fra intervjuene ble analysert og drøftet ved hjelp av analyseverktøy. I hovedsak ble analysemodellen, vist i Figur 1 nedenfor, anvendt for å systematisere funnene til hvert av forskerspørsmålene på en mer ryddig og oversiktlig måte. Ved å gjøre det på denne måten, ville det være lettere å besvare forskerspørsmålene senere. Fra dokumentanalysen av Meld. St. 28 (2011-2012) fikk man først avklart at det var et kompetansegap. Etter dette ble det utført en sammenligning av studieplanene opp mot svarene respondentene ga på spørsmålet om hvilke fagområder de mener en prosjektleder bør ha 4 kunnskaper og ferdigheter innen. Funnene fra dette viste at studieplanene stemmer overens med hva respondentene har signalisert som relevante fagområder, med unntak av HMS og arbeidserfaring fra byggeplass. Prinsippene for HMS kan læres, men arbeidserfaring fra byggeplass vil være avhengig av deltakelse i yrkessfæren. Figur 1: Analysemodell (Nygren, 2004, p. 149). De viktigste funnene fra den kvalitative metoden var at en nyutdannet sivilingeniør innehar en viss allmenn, potensiell yrkesrelevant handlingskompetanse, men den er betinget av deltakelse i flere ulike praksisfellesskap. For å kunne oppnå en kontekstspesifikk, realisert yrkesrelevant handlingskompetanse som trengs for å oppnå sentrale mål og mestre sentrale oppgaver i en prosjektlederstilling i Veidekke Entreprenør, avhenger det av at man har deltatt i ulike posisjoner i flere forskjellige praksisfellesskap, slik at man erfarer hva som er relevant i en bestemt type stilling i det aktuelle praksisfellesskapet. På bakgrunn av dette, vil den nyutdannede sivilingeniøren kunne transformere sine allmenne, potensielle yrkesrelevante handlingskompetanser til kontekstspesifikke, realiserte yrkesrelevante handlingskompetanser.

Masteroppgave i industriell økonomi og teknologiledelse IND 590 Universitetet i Agder 2014