Denne masteroppgaven presenterer ulike forklaringer på hvorfor dagens Europa har lav fertilitet, og hvorfor fertiliteten varierer mellom europeiske land. De fleste er enige i at foreldrenes, og spesielt kvinnenes, mulighet til å kombinere barneomsorg med utdanning og arbeid, er viktige for å oppnå høyere fertilitet i et land (Mills, Ronald, McDonald og te Velde m. fl., 2011; Salles, Clémentine og Brachet, 2010; Billari, 2008; Sigle-Rushton, 2008; Gauthier, 2007; D’Addio og D’Ercole, 2005). Det er likevel noe uenighet om akkurat hvilke virkemidler som eventuelt hindrer eller støtter foreldrenes eller mødrenes muligheter til å kombinere barn og arbeid. Noen mener at faktorer som økonomisk usikkerhet er viktig for å forstå hvorfor folk får færre barn (Adsera, 2004; Kreyenfeld, 2010). Andre mener at likestilling, eller mangel på likestilling, mellom kjønnene (McDonald, 2013; 2000), og familiepolitikken (Esping- Andersen, 2009; Sleebos, 2003; Chesnais, 1998) er viktige årsaker til at fertiliteten varierer mellom europeiske land. Endringer i parforhold og familie vektlegges også (Lesthaeghe, 2010; van De Kaa 1987), sammen med en verdiendring mot økt selvrealisering og individuell frihet, spesielt for kvinner (Beck og Beck-Gernsheim, 1995; Beck, 1997a; 1997b). Ved hjelp av korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser, undersøker jeg empiriske sammenhenger mellom total fertilitetsrate og henholdsvis økonomiske, politiske og kulturelle kjennetegn ved europeiske land. De fleste målene, herunder fertilitetsmålet, er hentet fra Eurostat, der det måles på landnivå. Unntaket er de kulturelle faktorene, der jeg baserer meg på surveydata (European Social Survey) som har blitt aggregert til landnivå etter statistisk korreksjon for individuelle kjennetegn (alder og kjønn). Resultatene mine viser at arbeidsledighet korrelerer med lav fertilitet. Offentlig utgifter til barnefamilier korrelerer med høy fertilitet. De sterkeste sammenhengene finner jeg imidlertid mellom fertilitet og folks holdninger til kvinners rolle. Land der den dominerende oppfatningen er at kvinners plass er som omsorgsgiver for barna sine, og i mindre grad som arbeidstaker, har vesentlig lavere fertilitet enn land der folk flest har mer moderne holdninger til dette. Disse resultatene indikerer at tradisjonelle holdninger til kvinnerollen bidrar til lav fertilitet.

Masteroppgave i velferdsstudier – Universitetet i Agder 2014