Driften av kraftverkene i Eikerenvassdraget, Eidsfoss, Hakavik og Vestfossen, er simulert med data for perioden 1977-1997. Simuleringer er foretatt for tre scenarier: uten vannuttak til drikkevannforsyning, med konstant vannuttak på 200 l/s i Eikeren og med konstant vannuttak på 1200 l/s i Eikeren. i Eikeren. Hovedformålet med simuleringene har vært å vurdere hvorvidt det er mulig å ta ut 1200 l/s samtidig som man opprettholder minstevannføring på 1300 l/s i Vestfossen, og å se på hvordan et slikt uttak påvirker muligheten for at strømmen i enkelte situasjoner kan snu i sundet mellom Fiskumvannet og Eikeren. Fiskumvannet og Eikeren. Over de 20 årene med observasjoner har det vært nok vann til å betjene både et uttak på 1200 l/s i Eikeren og en minstevannføring på 1300 l/s i Vestfossen. Å opprettholde denne leveringen og tappingen krever imidlertid god planlegging og en forsiktig tappestrategi. planlegging og en forsiktig tappestrategi. Sum vannføring i Vestfosselva vil selvsagt reduseres med samme vannmengde som tas ut i Eikeren. Dette vil ikke være en jevn reduksjon - det mest merkbare vil være flere og lengre perioder hvor kraftverket i Vestfossen står og det tappes minstevannføring. tappes minstevannføring. Både med og uten vannuttak i Eikeren er det mulighet for episoder med innstrømning fra Fiskumvann til Eikeren. Disse episodene er sterkt avhengig av kjøringen i kraftverkene - og de oppstår helst i flomsituasjoner med liten kjøring i kraftverkene. Slik systemet er simulert her, øker varigheten av slike episoder fra 5% til 7,5% av tiden ved 1200 l/s vannuttak i Eikeren, mens vannmengden i motstrøm øker med 37%. Disse tallene er avhengig av den valgte tappestrategi for kraftverkene i systemet.

Vestfold interkommunale vannverk (VIV)