I analysen av tre pinsekirkers arkitektur og artefakter sett i lys av pinsebevegelsens visjon kan vi si at vi finner både artifakter som samsvarer med og forsterker visjonen i kirkene, og vi finner artefakter som ut fra mitt syn spriker i forhold til målsettingene bevegelsen har. Det klareste eksempelet på en artefakt som spriker i forhold til målsettingen er hvordan atrtefakten Lovsang blir benyttet i gudstjenester. Jeg vil presisere at det er hvordan lovsangen blir benyttet som skaper spenningen, og ikke lovsangen som artefakt. Dette er en artefakte som kom inn i bevegelsen rundt 1980 og har utviklet seg til å bli en av de dominerende atrefaktene i bevegelsen. Lovsangen som enkeltstående artefakt kan man si kommer inn under bevegelsens mpålsetting punkt 1 som er å «formidle Jesus til neste generasjon.» Tekstene i lovsangen handler ofte om de egenskaper Jesus har, og om hva han har gjort for menneskene. Lovsangen som enkeltstående artefakte bygger dermed opp under første punkt i målsettingen på den måten at sangene formidler en kunnskap og samtidig en opplevelse av Jesus. Det er med bruken og hyppigheten av artefakten lovsang at balansen i forhold til de andre punktene vippes. På en eller annen måte har artefakten lovsang kommer inn og erstattet andre artefakter som for eksempel fellessang og andre musikalske utrykk som kor og menighetsmusikk. Neste generasjon defineres som barn og unge i et underpunkt i målsettingen. Utfordringen for bevegelsen er at det er en lav bevisssthet lundt artefaktenes funksjon. Afdal (2013) påpeker at det alltid er en spenning mellom aktører og artefakter, og at artefaktene vil påvirke oss like mye som vi påvirker dem. Afdal 2013:134) Da lovsangen ble innført som en del av gudstjenestene, kunne ingen forutsi de mekanismene som skulle føre til at lovsangen fikk en så dominerende og spenningsfyllt plass i bevegelsen. Artefakten utviklet seg til å bli en dominerende redskap i gudstjenesten, slik at artefakten blir stående som et medium for en endsidig oppfatning av Gudsrelasjonen. Det var kanskje ikke intensjonen, men ulike mekanismer og holdninger har ført til det. Dermed har lovsangen i egenskap av inderlighet og opphøyelse tatt bort fokus fra andre former. Lovsangen har potensiale i seg til å forandre mennesker slik at mennesker som blir berørt av Gud kan forandre samfunn, og på den måten oppfylle punkt 4 i visjonen. Men da må denne artefakten kombineres med andre redskaper. Uten at bevegelsen styrer atrefaktene, vil artefaktene styre bevegelsen. For å foreta en begrunnet styring forutsettes en bevissthet rundt på artefaktenes egenskaper og formål. Andre artefakter har tidligere fått usunne dimensjoner i bevegelsen, grunnet manglende styring, og etterhvert forsvunnet fra bevegelsen fordi man ikke greier å skille det usunne fra det sunne når det har gått for langt uten styring. Lovsangen blir med sine sterke tekster og intime ordbruk i direkte henvendelse til Gud en svært individuell og personlig handling. Å benytte sang med mellommenneskelige tema er også med å forsterker visjonens målsetting om å fokusere på de som ennå ikke tror. Lovsangen som sjanger og tilbedelses redskap er verdifull og kan med fordel styres for å opprette en større balanse til de andre punktene i målsettingen.