Artikkelen drøfter valg og dosering av klimapolitiske tiltak på den nasjonale arena i et land som er bundet av en utslippsforpliktelse i Kyoto-protokollen. Den vanlige antakelsen om at en klimagassavgift skal være lik kvoteprisen internasjonalt modifiseres. Det vises at et riktig utformet avgiftssystem og et system med omsettelige kvoter, som er integrert i det internasjonale kvotemarkedet, gir den samme kostnadseffektive løsningen. Dette forutsetter en klimagassavgift som følger endringer i den internasjonale kvoteprisen. Virkningen av gratiskvoter diskuteres. Bare når tildelinger av gratiskvoter er knyttet til opprettholdelse av produksjon, vil de kunne begrense antall bedriftsnedleggelser. Et slikt system vil ikke være kostnadseffektivt og vil gi reduserte doble gevinster.