Rapporten ser på hvordan klimaendringer vil påvirke godstransportstrømmene, noe som igjen reiser det påfølgende spørsmålet om hvordan aktørene, altså vareproduserende og konsumerende næringsliv samt transportbransjen, vil innrette seg som følge av slike endringer. I dette prosjektet har så vel studiene av transportavviklingen ved to episoder med ekstreme værsituasjoner som samtalene med sentrale aktører vist at vegtransporten er i stand til å utvise en stor grad av fleksibilitet i utføringen av sine tjenester. Av denne grunn fremstår den transportform som har vist seg å kunne håndtere krav om fleksibilitet i størst mulig utstrekning – nemlig vegtransport – som det transportmiddel som er best egnet til å imøtekomme ytterligere behov for fleksibel tilpasning. Dette indikerer den noe paradoksale situasjon at mens vegtransporten er den transportform som ansees å være samferdselens miljøsynder nummer èn er den også er den transportform som tilsynelatende er mest tilpasningsdyktig i forhold til klimaendringer. Satt på spissen kan en tenke seg en utvikling der vegtransportens bidrag til klimaendringer resulterer i logistikkutfordringer som vegtransportørene er best i stand til å løse, hvormed de styrker sin konkurransekraft vis a vis andre transportformer. Dette kan så resultere i en ytterligere overføring av gods fra sjø og bane til veg, noe som igjen vil øke vegtransportens bidrag til klimaendringer, og så videre. Den store utfordringen blir dermed hvordan man kan legge til rette for en mer bærekraftig transportutvikling samtidig som man tar hensyn til næringslivets behov for en effektiv logistikk.