NORSK: Bakgrunn: Med pasientsikkerhet som overordnet mål, avdekkes et behov for å se nærmere på hvordan spesialsykepleieres kompetanse kan utvikles på best mulig måte. Treningsprogrammer anbefales, og simulering av pasientsituasjoner anvendes i økende omfang for helsepersonell. Hensikt: Å få tilgang til hvilke erfaringer spesialsykepleiere som jobber i barneavdelinger har med handlingskompetanse i akuttsituasjoner, etter å ha deltatt i simulering. Metode: Kvalitativt deskriptivt design, med bakgrunn i studiens hensikt. Utvalget var 10 spesialsykepleiere som arbeider ved barneavdelinger i Helse Sør-Øst. Individuelle intervjuer ble valgt som metode for innhenting av data. De transkriberte intervjuene ble analysert ved hjelp av Graneheim og Lundemans (2004) forståelse av innholdsanalyse. Resultatene: Resultatene omhandler hvordan spesialsykepleierne beskriver simulering som en praktisk og virkelighetsnær øvelse, hvordan de lærer og mestrer gjennom simulering og betydningen de mener simulering har for virkelige akuttsituasjoner. Tema beskrives som at «realistisk trening gir kvalitet og trygge hender». Oppsummering: Studien kan oppsummeres med at spesialsykepleierne ønsker å trene mer virkelighetsnært, i avdelingen der de faktiske akutt situasjonene oppstår og med de fagpersonene som er aktuelle. Studien viser at det er variasjoner i planlegging og gjennomføringen av simulering ved barneavdelinger i Helse Sør-Øst. Spesialsykepleierne formidler at det ikke er avsatt tilstrekkelig tid, og de beskriver at økonomi og ressurser begrenser mulighetene til å tilby en mer planlagt aktivitet. Spesialsykepleierne ønsker å være oppdaterte og vil mestre sine arbeidsoppgaver, de vil ivareta og utvikle sin profesjonelle kompetanse. Spesialsykepleiere presiserer viktigheten av gode tilbakemeldinger og refleksjon over egen innsats gjennom debrifing, og instruktørens rolle anses som en viktig faktor i den sammenhengen.