Hensikten med denne studien var å undersøke hvorfor klimatilpasning i så liten grad er integrert i kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern. Gjennom forskning kommer det frem at klimaendringer vil skape større utfordring for ulike samfunnssektorer i framtiden, og kulturminner vil få nye verneutfordringer og endrede bevaringsforhold som følge av endringene. Studiens problemstilling er: Hvorfor blir ikke klimatilpasning integrert i kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern, og hvordan kan arbeid med klimatilpasning i kulturminneforvaltningen forbedres? Gjennom Riksantikvarens prosjektrapport "Klimaendringer og kulturarv i Norden" (2010) viser det seg at klimaendringer utgjør en særlig trussel for kulturminner som befinner seg langs kysten av Norge ettersom disse kulturminnene er særlig utsatt for skader som følge av at havnivået vil stige. Norge har en historie som er særlig preget av ulike former for kystnæring hvor trehus har hatt en sentral plass i historien. Denne studien tar derfor utgangspunkt i kulturhistoriske bygninger som befinner seg langs den norske kystlinjen. For å besvare min problemstilling om hvorfor klimatilpasning ikke blir integrert i kulturminneforvaltningens arbeid med klimatilpasning tar jeg utgangspunkt i fem faktorer som Flæte et al (2010) mener bør være til stede for å oppnå godt arbeid med klimatilpasning i kommunen. Disse er: 1. Et solid og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. 2. Kompetanse og kapasitet til tilpasningsarbeidet. 3. Nasjonal støtte og tydelige styringslinjer. 4. Prioritering og ressurser. 5. Samspill på tvers av sektorene. I studien undersøker jeg i hvilken grad disse faktorene er til stede i kulturminneforvaltningen for å kunne besvare hvorfor klimatilpasning ikke er integrert i denne sektoren. Disse fem faktorene danner grunnlag for oppbygningen av studien og danner grunnlag for hvilken informasjon jeg søker hos mine informanter. De fem faktorene vil også være sentrale for å besvare hvordan arbeid med klimatilpasning for kulturminner kan forbedres. 3 Metoden i studien er ustrukturerte intervjuer med intervjuguide og dokumentasjonsanalyse. Dataene bygger på informasjon fra 8 informanter i fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i kulturminneforvaltningen, og en informant fra en fylkesmann. Data bygger også på erfaringer, kunnskap og informasjon fra en konferanse i Florø om klimaendringer og kulturminnevern.

Master's Thesis in Risk management and societal safety