Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter er i dag et aktuelt tema. Både kjølvannet til kredittkrisen i slutten av forrige tiår, samt utgivelse av ny internasjonal regnskapsstandard innen fagområdet bidrar til dette. Denne oppgaven tar for seg gjeldende og ny regnskapsstandard for finansielle instrumenter, med fokus på oppgavens hovedfenomen som er regnskapsmessig behandling av sikringsaktiviteter, eller sikringsbokføring. Gjeldende regnskapsstandard for finansielle instrumenter, IAS 39, som også inneholder retningslinjer for sikringsbokføring, er kritisert for å være kompleks, og at den inneholder regler som motstrider hverandre. Oppgaven tar for seg gjeldende standard og kritikken av den på en strukturert måte, ved først å gi en innføring i IAS 39, og deretter presentere kritikken mot IAS 39. Videre gis det en innføring i de vesentligste endringer fra IAS 39 til ny standard, IFRS 9, og det diskuteres om IFRS 9 svarer på holdepunktene mot IAS 39. Da oppgaven fokuserer på sikringsaktiviteter med tilhørende regnskapsføring, gis det i teoridelen også en kort introduksjon av risikostyring, eksponeringene som omfattes av markedsrisiko, samt hvilke typer derivater som oftest benyttes som sikringsinstrument i et sikringsforhold. For å vise betydningen av sikringsbokføring i et regnskap, gir oppgaven et fiktivt eksempelregnskap med en rekke hendelser som først og fremst illustrerer behovet for finansiell sikring. Selve sikringsbokføringseksersisen bidrar til en mer korrekt sammenstilling av relevante inntekter og kostnader knyttet til sikringsaktiviteter. Dette vises også i eksempelregnskap, og fremstillingen viser at det er eksempelet med sikringsbokføring som i minst grad avviker fra eksempelet uten svingninger i valutakurs og oljepris. Eksempelregnskapet viser også den bokføringstekniske forskjellen mellom IAS 39 og IFRS 9. Endring i sikringsbokføring fra gjeldende til ny standard omfatter fortrinnsvis en reduksjon i de krav som må oppfylles for nettopp det å kunne sikringsbokføre. I tillegg utvides omfanget av hva som kan kvalifisere som sikringsobjekt. De fleste endringer er gjort med formål om å skape en lettere tilnærming mellom sikringsbokføring og risikostyring i praksis. Da sikringsbokføring under IAS 39 har vært tid- og kostnadskrevende, vil fremtiden vise om ny standard bidrar til hyppigere bruk av sikringsbokføring. Sikringsbokføring er under begge regnskapsstandardene valgfritt, men som eksempelregnskapet viser er det regnskapsføring etter denne metode som gir brukerne av regnskapet det mest rettvisende bilde av et selskaps finansielle stilling.

Master's thesis in Finance