Kollektivtrafikk har lenge vært et viktig satsningsområde, og majoriteten har i lengre tid vært enige om at kollektivtrafikken må heves for å møte den kommende økningen innen bruk av personbil. Nord-Jæren har hatt sterk befolkningsvekst de siste tiårene, og antall personbiler har økt tilsvarende. I den forbindelse har det vært diskusjoner om at et nytt høykvalitets kollektivsystem skal innføres. Det siste året har valg av hvilket kollektivsystem som skal være bærebjelken for kollektivtransporten vært mye omtalt i media. Både fylkestinget og regjeringen har i den sammenheng stemt for en bussveiløsning (Natland, 2012; Roux & Aarre, 2013). Dette til tross for at intercitytog konseptet er lagt frem som et nytt og reelt alternativ som trenger nærmere utredning (Nedrebø, 2012). Selv om diskusjonen har hatt mye dekning i media, og det er publisert en rekke rapporter, har det ikke blitt gjennomført undersøkelser rundt konsumentenes ønsker. Det er heller ikke blitt gjennomført offisielle utredning av intercitytogkonseptet til tross for at dette kan være høyst aktuelt. I denne masteroppgaven er det derfor ønskelig å kartlegge konsumenters preferanser og betalingsvillighet for de ulike kollektivkonseptene bussvei, bybane og intercitytog før en endelig avgjørelse tas. På den måten kan denne undersøkelsen være med på å fremme ønsket om en utredning av intercitytog dersom konseptet tas godt i mot av forbrukerne. Denne empiriske oppgaven ble utformet med formål om å kartlegge forbrukernes tanker og ønsker rundt diskusjonen om et nytt kollektivsystem på Nord-Jæren. Problemstillingen for denne masteroppgaven er optimal tilpasning av transport utfordringer. Hva er best å satse på fra et samfunnsøkonomisk perspektiv? Oppgaven tar utgangspunkt i rådata hentet fra en selvdesignet spørreundersøkelse, hvor konsumenters holdninger til diskusjonen kartlegges. Statistikkprogrammet SPSS ble benyttet i forbindelse med analysering av datasettet. ~ III ~ Oppgaven er bygget opp rundt fire forskningsspørsmål; 1) Ønsker innbyggerne på Nord-Jæren kollektiv- eller veisatsning. 2) Hvilke kollektiv alternativer er foretrukket. Bussvei, bybane eller intercitytog. 3) Hva er husholdningenes betalingsvilje for bygging og vedlikehold av et nytt kollektivtilbud. Er betalingsvilligheten forskjellig blant de tre alternativene. 4) Hvilke faktorer påvirker uttrykket betalingsvillighet. Resultatene fra de innsamlede dataene viser at flertallet av respondentene ønsker kollektivsatsning og at dette også er ønskelig blant bilkjørerne. Videre er det påvist heterogene preferanser over de tre kollektivkonseptene, hvor majoriteten ønsker bussvei, etterfulgt av intercitytog, mens bybane er minst populært. Betalingsvilligheten, for bygging og vedlikehold av konseptene, er relativt homogent rundt kr 2 000 per husholdning per år i en fire års periode. Det også funnet en økonometrisk indikasjon på at det er større betalingsvillighet for intercitytog, alt annet holdt konstant, i forhold til bussvei og bybane. Resultatene viser i tillegg interessante funn blant determinantene i regresjonene som kan tyde på forskjellige preferanser blant de tre konseptene.

Master's thesis in Economic analysis