Barnehageforliket våren 2003 innebærer at fra 2005 skal foreldre maksimalt betale 1 500 kroner per måned for en barnehageplass, samtidig som at det skal være full behovsdekning. I denne artikkelen diskuteres effekter av denne reformen med hensyn til mødrenes tilbud av arbeidskraft og inntektsfordelingen blant familier med førskolebarn. Det anvendes en simuleringsmodell for familier med førskolebarn, der foreldrene velger barnepass og mødrenes arbeidstilbud simultant. Resultatene viser at den reduserte foreldrebetalingen øker mødrenes arbeidstilbud, men at økningen forsterkes dersom en makter å bygge nye barnehageplasser i takt med den økende etterspørselen. I artikkelen vises det også til at kostnadene ved reformen kan overvurderes dersom en ikke tar hensyn til økte skatteinntekter som følge av at mødrenes arbeidstilbud øker.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no