En aldring av den norske befolkningen i resten av dette århundret innebærer økte pensjonsutgifter for det offentlige. Slik dagens pensjonssystem er utformet må de yrkesaktive dekke dette. Utviklingen i demografi og tilbud av arbeid er av betydning både for de framtidige pensjonsutgiftene og størrelsen på den yrkesaktive befolkningen. Innenfor realistiske rammer har endringer i hver enkelt faktorer forholdsvis begrenset betydning. Endringer i levealder og pensjoneringstidspunkt er to av faktorene som isolert sett virker sterkest. Samtidige endringer i flere faktorer som virker i samme retning på utgiftene i forhold til finansieringsmulighetene, er av større betydning.