Denne artikkelen reiser spørsmålet om hvilke individuelle egenskaper og «tilpasningsstrategier» som karakteriserer innvandrere i inntektsgivende arbeid, og i hvilken grad disse faktorene spiller noen rolle for hvor forankret i jobben de sysselsatte er. Statistisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 benyttes for å belyse dette. Er det en ulempe for den yrkesmessige integreringen om innvandrere vedlikeholder båndene til familiemedlemmer i opprinnelseslandet, og er det et blindspor å maksimere kontakten med landsmenn i tilflyttingslandet? Det er stor enighet blant myndigheter, forskere og folk flest at innvandrere og flyktninger med lovlig opphold i landet snarest mulig bør komme i arbeid og bli økonomisk selvstendige. Som det heter i den nåværende regjeringens politiske plattform, Soria Moria II (2009:35): «For innvandrere som kommer til Norge, er arbeidslivet den viktigste arena for integrering.» Deltakelse i arbeidslivet gagner både den enkelte og samfunnet i stort.

Dette er forfatterens artikkelversjon. Artikkelen er opprinnelig publisert i "Søkelys på arbeidslivet, nr 1/2 (2010) og i artikkelbasen "Idunn" (Universitetsforlaget). Tidsskriftet eies av Institutt for samfunnsforskning: http://www.samfunnsforskning.no/Tidsskrifter/Soekelys-paa-arbeidslivet