For tredje gang i historien skal det arrangeres et olympisk arrangement i Norge. Som kjent har Norge arrangert de olympiske leker to ganger, i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994. Mellom 26. februar og 6. mars 2016 skal Ungdoms-OL arrangeres for fjerde gang og vertsbyen er Lillehammer. «Ungdoms-OL er et et idrettsarrangement på høyeste nivå for ungdom som integrerer kultur og utdanning» (International Olympic Committee, 2012). Hovedfokuset i denne oppgaven er hvordan læring best mulig kan skje i Ungdoms-OL 2016. Den viktigste arenaen for læring vil bli et kultur- og utdanningsprogram (Culture and Education Program, forkortet til CEP) som skal være en integrert og likeverdig del av arrangementet. Youth Olympic Games Organizing Committee (forkortet til LYOGOC) ønsker i tillegg å gjennomføre et skoleprosjekt rettet mot lokal og nasjonal ungdom. Ungdoms-OL har så langt bare blitt arrangert to ganger og CEP er i utvikling både med tanke på innhold, organisering og målgrupper. CEP ble første gang arrangert i Singapore under Ungdoms-OL 2010, og selv om IOC rapporterte at dette ble en suksess, viste senere forskning at utøverne ikke var enig i denne beskrivelsen og mente CEP var dårlig tilpasset deres aldersgruppe med et mangelfullt læringsutbytte (Krieger, 2012). Utøverne var mer positive til CEP under Ungdoms-OL 2012 i Innsbruck. De satte pris på underholdningsverdien av CEP-programmet, selv om læringsverdien fortsatt kunne vært bedre (Kristiansen, 2013). CEP er et relativt nytt konsept og er dermed tidlig i institusjonaliseringsprosessen. CEP er en viktig del av Ungdoms-OL 2016, og det stilles store forventninger til CEP under Ungdoms-OL 2016. Formålet med denne oppgaven er å gjøre en akademisk analyse av CEP med hovedfokus på Ungdoms-OL på Lillehammer 2016. Samtidig håper jeg å kunne bidra med noen relevante innspill til LYOGOC.