Denne utredningen drøfter hvorvidt Hellas (2012) kan lære noe av Argentinas erfaringer under og etter krisen det Latin-amerikanske landet ble utsatt for i 2001. Krisen i Argentina (med flere likhetstrekk til dagens greske gjeldskrise) endte med mislighold av statsgjeld, en sterk devaluering og stor sosial nød. I ettertid har veksten vært imponerende, og Hellas sine forutsetninger for å oppnå en lignende utvikling utgjør en viktig del av diskusjonen i utredningen. Jeg anlegger et komparativt perspektiv i oppgaven hvor jeg sammenligner den økonomiske utviklingen i de to landene. Her kommer det frem at helt siden etterkrigstiden har de to økonomiene flere sentrale likhetstrekk. Store pengeoverføringer fra utlandet, hollandsk syke og militære juntastyrer har karakterisert de to landenes økonomiske historie. I tillegg preges begge land av klientisme, oligopolvirksomhet, et rigid arbeidsmarked, en dominerende offentlig sektor, korrupsjon og lav skatteinngang. Etter en periode med sterk vekst og fast valutakurs ble krisen i begge land utløst av eksterne sjokk. I kulissene hadde høy gjeld og underskudd på drifts- og budsjettbalansen vokst ut av proporsjoner og til slutt blitt uhåndterbar. Oppgaven presenterer også forskjeller knyttet til landets økonomiske historie og krise. Analysen viser at det er store ulikheter knyttet til størrelsen på de statsfinansielle problemene, valutaregimet, landets næringsstruktur og eksportvirksomhet, samt Hellas sitt forhold til EU og ØMU. Utredningen konkluderer med at Hellas kan være tjent med å gjøre som Argentina, men at avgjørelsen da må komplementeres med omfattende struktur og veksttiltak.