At en velferdsstat forsikrer innbyggerne mot bredt definert markedsrisiko, er et akseptert faktum blant de fleste økonomer. Hva det inntil nylig ikke har vært tilsvarende forståelse for, er hvordan politikk i en velferdsstat kan skape risiko. I det foreliggende notatet forsøker jeg først å avgrense og skissere analytiske tilnærminger til begrepet “politisk risiko”. Deretter viser jeg hvordan offentlige pensjonsforpliktelser og den offentlige formuesforvaltningen spesielt har vært og er utsatt for politisk risiko.