Bakgrunnen for denne oppgaven er interesse og nysgjerrighet rundt hvordan ledere bruker sosiale medier, hvorfor noen lykkes og andre ikke. Vi ønsker å avdekke hva ledere mener skal til for og lykkes i sin bruk av sosiale medier, og hvilken effekt denne bruken eventuelt har på kjøp og omdømme. For å undersøke dette har vi tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan oppfatter ledere sin bruk av sosiale medier, og hvordan har de lykkes? For å belyse dette har vi gjennomført 12 kvalitative dybdeintervjuer. Disse ble gjennomført med ledere som er kjente for sin bruk av sosiale medier, og andre som har god kunnskap om emnet. Intervjuguiden baserer seg på begrunnelse for, suksesskriterier, tabber og effekter ved bruk av sosiale medier. Analysen av intervjuene indikerer at lederne vi har snakket med vurderer bruken sin av sosiale medier som god. De mener sosiale medier er gode plattformer hvor de når ut til mange – men at det kan bli en tidstyv dersom en ikke prioriterer tiden sin riktig. Vi har også undersøkt en teori som sier at når en ikke har oversikt over publikum, skaper dette kontekstkollapser og skillet mellom privat og offentlig brytes ned. Funnene viser at lederne mener dette stemmer, de opplever ikke et skille mellom privat og offentlig bruk – men heller et skille mellom privat og personlig bruk. Videre i oppgaven har vi testet hypoteser om hvordan lederes bruk av sosiale medier påvirker kjennskap til virksomheten, kjøp og omdømme. For å se på sammenhengen mellom disse variablene rettet vi en spørreundersøkelse mot det vi anser som en del av Stormberg sin målgruppe. Resultatene antyder at lederes bruk av sosiale medier har en negativ effekt på kjøp og omdømme. Og at det heller ikke har noen effekt i form av økt kjennskap til virksomheten. Funnene fra undersøkelsene er analysert opp mot teorien, og dermed har vi kunnet trekke konklusjoner om hvordan ledere vurderer sin bruk av sosiale medier, og hvordan de mener de har lykkes med dette. Vi har også gjennom den kvantitative undersøkelsen kunne avkrefte og forkaste hypotesene i den kvantitative delen, og gjennom dette trukket konklusjoner om effekten lederes bruk av sosiale medier potensielt kan ha. Dette kan riktignok ikke generaliseres.