Gjennom læreplaneverket LK06 ble en ny basisferdighet introdusert. Å kunne bruke digitale verktøy medførte en økt satsing på IKT og digital kompetanse i skolen. I videregående skole har dette kuliminert i bærbar PC til alle elever for bruk i undervisningen. Men en av konsekvensene av innføring av bærbare datamaskiner til alle elevene er at mange lærere opplever økt belastning for seg selv og mindre læring for elevene. Mange lærere føler at de ikke lenger er herre over undervisningshandlingene som skal gå for seg i klasserommet og at mye unødvendig tid og krefter går med til å holde på elevenes konsentrasjon innenfor temaet for undervisningen. Denne oppgaven handler om klasseledelse i teknologitette undervisningsmiljø på videregående skole. Formål med studien er å få innsikt i lærererfarte strategier for klasseledelse i teknologitette klasserom. Den overordnete problemstillingen er hva er god klasseledelse i teknologitette klasserom? Oppgaven tar for seg forskningsspørsmålet hvilke støttestrukturer sier et utvalg lærere at de har å hjelpe seg med i undervisningen ved integrering av IKT i klasserommet? Oppgaven er inspirert av rapporten Klasseleiing og IKT i videregåande skule (Krumsvik, Ludvigsen & Urke 2011). Gjennom en oppbygning av innholdet ved bruk av teori som tar for seg klasseledelse, integrering av IKT og utenomfaglig bruk av IKT i undervisningen, tar oppgaven for seg mulige støttestrukturer som læreren har å hjelpe seg med i teknologitette klasserom. Studien bygger på innsamling av data gjennom kvalitative intervju med lærere på videregående trinn innen fenomenologisk metode. Lærerne er hovedsakelig valgt ut på bakgrunn av deres erfaring og fag de underviser i, såkalt typical sampling (Creswell 2008). Dataene er analysert ved bruk av fenomenologisk datareduksjon i det som omtales som en modifisert versjon av Stevick-Colaizzi-Keen-metoden (Moustakas 1994). Det analyserte datamaterialet trekker ut essensen i informantenes utsagn. En kvalitativ, fenomenologisk undersøkelse kjennetegnes gjerne med at man ender opp med dyptgående tekstbeskrivelser i presentasjonen av undersøkelsen. Her kommer det frem at informantene synes det er vanskelig med integrering av IKT og utenomfaglig PC-bruk i timene, men at de blir flinkere etter hvert til å sette rammene for PC-bruken i timene. Støttestrukturene som 3 brukes av informantene holder seg på et individuelt nivå. Dette oppleves både som positivt og negativt, på den ene siden får læreren stor metodefrihet, på den andre siden virker tiltakene ukoordinerte når hele organisasjonen ikke er med på banen. Overraskende nok er ikke alle lærere negative til alle utenomfaglig PC-bruk. I noen tilfeller og situasjoner aksepteres slik bruk, og noen ganger fører denne bruken til mindre støy og uro i timene.