I iverksettingslitteraturen skilles det ofte mellom to hovedretninger, disse omtales som ovenfra-og-ned (”top-down”) og nedenfra-og-opp (”bottom-up”). Jeg presenterer disse to hovedretningene, og benytter Paul Berman (1980) og Richard Matland (1995) sine iverksettingsmodeller som utgangspunkt for min analyse. I deres modeller er situasjons- og læringsperspektivet sentralt. Studien er gjennomført i to institusjons avdelinger og i hjemmetjenesten i en kommune. Metoden som er benyttet er kvalitativ metode og dataene er samlet inn gjennom samtaleintervju og dokumenter. Iverksettingen på kommunenivå beskrives ved hjelp av Matland sin ”uklarhet og konflikt”-modell. Iverksettingen er avhengig av ressurser og makt, og den beskrives som styrt ovenfra-og-ned. Vilkårene for læring på dette nivået er av teknisk, kulturell, etisk og politisk art. I det praktiske hverdagsarbeidet viser studien at det er forskjeller ved iverksetting av kvalitetsarbeidet i institusjonsavdelingene og hjemmetjenesten. Forklaringene på dette ligger i løseligere struktur i hjemmetjenesten og ustabiliteten i omgivelsene. Berman beskriver dette som en nedenfra-og-opp prosess. I avdelingene på institusjon har de ikke disse utfordringene, og iverksettingen av kvalitetsarbeidet vil der være sterkere tilknyttet avdelingens faste strukturer og stabilitet. Berman beskriver dette som en ovenfra-og-ned prosess. Iverksettingen på avdelingsnivå kan også beskrives ved hjelp av Matland sin ”uklarhet-konflikt” modell. Nasjonalt og kommunalt nivå legger føringer for kvalitetsarbeidet gjennom sine styringsdokumenter, men i den praktiske hverdagen er det aktørene og konteksten som gir kvalitetsarbeidet innhold. Dette beskriver Matland som en nedenfra-og-opp prosessen. Læringsperspektivet på dette nivået viser at kommunen har et forbedringspotensiale innenfor disiplinene systemtenking, personlig mestring, mentale modeller og gruppelæring, og at ledelse og organisering av tjenestene er av stor betydning for å nå målet om å være en lærende organisasjon.