Barnevernsbarn og deres foreldre har langt dårligere helse og helseutsikter enn den øvrige befolkningen (Kristofersen, 2006:, Kristofersen og Clausen, 2008). Barnevernet er derfor en høyst aktuell arena for helsefremmende arbeid. Formålet med denne studien har vært å vise at barnevernreformen var en reform for helsefremmende arbeid med intensjon om å bruke barnevernets kompetanse på en helsefremmende måte, i et helhetlig samspill med andre aktører som arbeider for barn og unges beste. Det sentrale spørsmålet i studien er om det nye barnevernet har fått en organisering og oppgavefordeling som er hensiktsmessig for å nå de helsefremmende målsetningene. Dette besvares gjennom en organisasjonsanalyse av det statlige barnevernet slik det fremstår vel fire år etter reformen. Fokuset er fagteamene, som er gitt rollen som Bufetats helsefremmende endringsagenter. Studien ble lagt opp som en kvalitativ undersøkelse i tre deler. Innledningsvis foretok jeg en sammenlikning av barnevernreformens styringsdokumenter og et av WHOs grunnlagsdokumenter for helsefremmende arbeid. Dette viste at barnevernreformens målsetninger speiler grunnleggende innsatsområder for helsefremmende arbeid. Deretter gjennomførte jeg en organisasjonsteoretisk analyse av ulike sider ved dagens organisering av barnevernet, Bufetat og de aktuelle interessegruppene rundt fagteamet. Gjennomgangen identifiserte ulik maktfordeling og interessemotsetninger mellom barnevernets aktører. Undersøkelsens tredje og viktigste del var intervjuer med ansatte i Bufetat. Dette for å få et bilde av fagteamenes utøvelse av helsefremmende arbeid, muligheter og dilemmaer i spenningsfeltet mot kommune, spesialisthelsetjeneste og interne enheter. Undersøkelsen avdekket en helsefremmende reform hvis gjennomføring hemmes av lite hensiktsmessig organisering. Reformen som skulle tilrettelegge for tverretatlig relasjonsbygging og helhetlige tjenestetilbud, er gjennom valg av organisasjonsmodell og oppgavefordeling blitt splittende og konfliktskapende. Studien impliserer behov for å foreta en konstruktiv revurdering/ videreutvikling av barnevernets organisering for å oppnå likeverd og mer entydig og rasjonell oppgavefordeling mellom barnevernets utøvere.