Hensikten med studien er å kartlegge positive faktorer som kan bidra til økt helseopplevelse og jobbnærvær ved muskel- og skjelettplager hos IT-arbeidere. Studien ser på psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøet av betydning for helse. Hovedproblemstilling spør om "Opplevelse av Sammenheng" i tilværelsen kan bidra til økt helseopplevelse og jobbnærvær hos IT-arbeidere med muskel- og skjelettplager. For å besvare studiens spørsmål er det anvendt kvalitative forskningsintervju. Studien retter seg mot beskrivelse av empirisk materiale, men har samtidig et fortolkende fokus. Foreliggende forskning på feltet er styrende for retningen til forskningsprosessen, men det er også elementer fra en åpen forskningsprosess. I studiens resultater fremkom to ulike mønstre. Det første mønsteret opptrer i forhold til Antonovskys teori om "Opplevelse av Sammenheng" i tilværelsen, og indikerer at denne kan ha betydning for positiv helse og jobbnærvær. Undersøkelsen viser at jobbfellesskapet er en faktor som påvirker opplevelse av sammenheng i tilværelsen. Jobbfellesskapet fremtrer med flere funksjoner, og påvirker alle kjerneelementene i teorien. Bemyndigelse av ansatte ser ut til å påvirke håndterbarheten i arbeidet, men er trolig like viktig for meningsfullhet i arbeidet, i det den har betydning for opplevelse av å bli verdsatt og respektert. "Vekstmulighet" er knyttet til læring, utvikling og utfordring i arbeidet, og viser seg som en faktor med betydning for opplevelse av meningsfullhet i arbeidet og jobbengasjement. Jobbfellesskap, bemyndigelse og "vekstmulighet" påvirker opplevelse av sammenheng generelt, men sterkest synes meningsvariabelen i materialet. Denne påvirkes av alle disse tre faktorene. Studien viser stor sammenheng mellom meningsfullhet i arbeidet og jobbengasjement. Det andre mønsteret i materialet er mestringsforventning. Dette funnet kan være en forklaringsfaktor for jobbnærvær, og trer frem gjennom beskrivelser om lyst, vilje og tro på egen mestring. Kombinert med opprettholdelse av normal aktivitet og fysiologisk fokusforflytting, kan en ved dette mønsteret også forklare bevegelse mot den positive helsepolen. Den salutogene prosess, hvor jobbengasjement spiller en sentral rolle, kan stimuleres gjennom opplevelse av sammenheng og mening i arbeidet. På den annen side kan også mestringsforventning spille en rolle i forhold til jobbnærvær. Det er ikke grunnlag i denne studien til å konkludere med hvilket av disse mønstrene som har størst betydning for bedre helseopplevelse og jobbnærvær. Allikevel indikerer resultatene at det er to underliggende psykologiske prosesser som spiller en rolle i forhold til fenomenet.