Spørsmålet som stilles i denne rapporten er: Hvor står det helsefremmende perspektivet i norsk sykepleie? Metodologisk kombineres Webers bruk av idealtyper med en Foucault-inspirert diskursanalyse. Den sykepleiefaglige diskursen deles inn i nye kategorier; tre idealtyper av sykepleiere, den behandlingsorienterte ”handle-for” sykepleieren, den omsorgsorienterte ”være-hos” sykepleieren og til slutt den helseorienterte ”fremme-helse” sykepleieren. Videre beskrives hvordan disse representerer hovedstrømninger i den historiske utviklingen av sykepleiefaget, og hvordan idealtypene fremkommer i tre nasjonale læreplaner for sykepleieutdanningen; vilkårene fra 1967 og rammeplanene fra 1987 og 2004. Analysen bekrefter at helsefremmende arbeid ikke har en dominerende plass i den sykepleiefaglige diskursen. Denne retningen er forholdsvis ukjent eller utydelig som rendyrket form i sykepleietekster. Den siste delen av oppgaven diskuterer begrensninger og muligheter for en styrking av helsefremmende arbeid i sykepleie.