I ”Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene” fremgår det at det har vært en sterk vekst i helseforetakenes driftskostnader i perioden 2002 til 2008, og at de pr 31.12.07 hadde et samlet regnskapsmessig underskudd på 9,4 milliarder kroner i forhold til eiers korrigerte resultatkrav. Et vedvarende underskudd på den ordinære driften er ikke bærekraftig. Riksrevisjonen fremhever at det er viktig at det etableres god økonomistyring som sikrer at de helsepolitiske målene realiseres innenfor Stortingets årlige vedtatte økonomiske rammer. Vi ønsker i denne oppgaven å se på bruk av formell styringsinformasjon i helseforetakene, og hvordan ulike verdier ved et sett gitte situasjonsbetingede faktorer kan resultere i ulik bruk. Hensikten med oppgaven er å vise hvordan statistiske analyseverktøy kan brukes i utvikling av modeller, og hvordan funn fra anvendelsen av modellen kan tolkes i lys av teori. Vi har formulert følgende problemstilling: Hvordan er sammenhengen mellom situasjonsbetingede faktorer og bruk av formell styringsinformasjon i kliniske avdelinger i norske sykehus? Vår studie bygger på en spørreundersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen i 2009 om økonomistyringen i Helseforetakene. Vi analyserer disse sekundærdataene ved hjelp av metodeverktøyene LISREL og SPSS. Oppgaven viser at det er en sammenheng mellom ulike situasjonsbetingede faktorer og bruk av formell styringsinformasjon, både gjennom en direkte sammenheng og via mellomliggende variabler. Våre hovedfunn viser blant annet at det er en negativ sammenheng mellom usikkerhet i arbeidsoppgaver og bruk av ekstern benchmarking. Videre ser vi at den positive sammenhengen mellom involvering og bruk av henholdsvis analyser og ekstern benchmarking kan forklares av at enhetslederen oppfatter å ha et konsekvensansvar.