NORSK: Helsetjenesten har krav om å levere tjenester som er kunnskapsbasert. Lite er kjent om kunnskapsbasert praksis blant anestesisykepleiere. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke norske anestesisykepleieres bruk, holdning til og kjennskap til kunnskapsbasert praksis, og å undersøke anestesisykepleiernes bruk av ulike kunnskapskilder. Metode: Tverrsnittstudien ble gjennomført i 2010, og et spørreskjema med to anerkjente instrumenter, Evidence-Based Practice Questionnaire og Research Utilization Questionnaire, samt en egenutviklet spørsmålsmatrise for bruk av kunnskapskilder ble sendt ut til alle anestesisykepleiere i et norsk helseforetak. Deskriptiv statistikk og inferensanslyser er benyttet for å beskrive resultatet. Studien fikk en svarprosent på 52% (n=55). Resultater: Anestesisykepleiere har en positiv holdning til kunnskapsbasert praksis, men oppgir å ha lite kunnskap om og lave instrumentelle ferdigheter i å finne og vurdere forskning. De er imidlertid positive til å evaluere og endre egen praksis. Anestesisykepleierne anvender brukerkunnskap i møtet med pasienten, og foretrekker erfaringsbasert kunnskap og kolleger framfor forskningsbasert kunnskap. Skriftlige prosedyrer benyttes i stor grad. Konklusjon: Anestesisykepleierne har et godt grunnlag for å bygge en kunnskapsbasert praksis på systemnivå, gjennom kunnskapsbasering av prosedyrer og retningslinjer. Den enkelte anestesisykepleier bør lære å vurdere og benytte kunnskapsbaserte prosedyrer heller ennå lære litteratursøk og kritisk vurdering av forskningsartikler.