Undervisningsmetodikk - eller bare metodikken - har vært en del av undervisningstilbudet overfor lærerstudenter i mer enn 100 år. Som regel har den vært knyttet opp mot praksis i skolen, men den har også i varierende grad vært en forlengelse av pedagogikkfaget. Det var gjerne øvingslærere som tok seg av undervisningen på dette området, og ved flere av Statsøvingsskolene vokste det fram miljøer hvor en utviklet og brukte bestemte undervisningsmetoder. Statsøvingsskolene ble avviklet i 1987 og de faste øvingsskolene som tar i mot lærerstudenter i en eller flere praksisperioder har også blitt færre. Når en ser på utviklingen i det siste tiåret, vil det være riktig å si at undervisningen i tradisjonell metodikk har stagnert eller gått tilbake ved mange lærerutdanningsinstitusjoner. Det ser en også ved at undervisningen i bruk av læremidler - de såkalte AV- kursene - forekommer sjelden. Hertil kommer at omleggingen av pedagogikkstudiet i lærerutdanningen i 1992 førte til at pedagogisk teori og praksis (PPU) ble samlet på ett år i stedet for to. Studentene møter et nytt begrepsapparat og må sette seg inn i pedagogisk grunnlagstenkning parallelt med at de får en innføring i å planlegge undervisning. Metodikken er et praksisnært arbeidsområde for studentene. Så snart nye kandidater har gjennomført de første besøk ute på skolene, forstår de at dette dreier seg om arbeidet i klasserommet - med den planlegging som går umiddelbart forut. De er dermed motivert for å gå nærmere inn på dette området.