Lakselusa fører til ca. 500 millioner kroner i tap i forhold til dødelighet, tap av tilvekst, samt nedgradering av kvalitet og utgifter i forhold til behandling og arbeid. Og vi opplever et økende resistensproblem med lakselusa. Jeg skal med denne eksperimentielle oppgaven se nærmere på ferskvann som behandlingsmetode mot lakselus. Jeg skal evaluere og registrere, i samarbeid med GIFAS, hvordan preadulte hunnlus (Lepeophtheirus salmonis) reagerer på ulike saliniteter gjennom bruk av bioassay. Samt være med på å gjennomføre og analysere resultater fra et semi – kommersielt forsøk med brønnbåt fylt med ferskvann. Det ble brukt preadulte hunnlus i boiassay, på grunn av lave lusetall og lite kjønnsmoden hunnlus. Resultatet viste at all preadult hunnlus døde etter en time eksponering for ferskvann. All lus som var i kontrollgruppen med sjøvann overlevde ikke, slik at man kan anta at lusa var noe svekket. Man kan ikke konkludere hundre prosent på dette resultatet. Det totale resultatet fra brønnbåtforsøket viste en signifikant nedgang på 1.29 lus per fisk før behandling (alle livsstadier) til 0.05 lus per fisk etter eksponering for ferskvann i overkant av tre timer. Det vil si en nedgang på 97%. Kjønnsmoden hunnlus hadde en signifikant nedgang på 0.39 lus per fisk før behandling, til 0.03 lus etter eksponering for ferskvann. Konklusjonen er at ferskvann viser et klart potensial for å brukes som en del av en integrert tilnærming for å kontrollere lakselus – infeksjoner. Med en kombinasjon av kommersielle legemidler mot lus og ferskvann kan man oppnå en kortere behandlingstid og større dødelighet på kjønnsmoden lus. Muligheten for å kunne kommersialisere en slik behandlingsmetode avhenger mye av tilgjengeligheten av brønnbåt, god og stor nok ferskvannskilde, og om det er mulig å blande kommersielle legemidler uten at det oppstår problemer.

Studentarbeid i havbruksdrift og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2013